Stille tiårsjubileum for NTNU (20.3.05, 23:08)

Midt i den stille uke feirer NTNU et jubileum i det stille. Mandag 21.mars er det ti år siden Stortinget fattet vedtaket om å opprette Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Lov om universiteter og høgskoler (Ot.prp. nr 85 for 1993-94) ble behandlet i Odelstinget 21.mars 1995. Sent på kvelden ble det noe overraskende vedtaket om å opprette NTNU fattet. Modellen skulle være eliteuniversitetet Massachusetts Institute of Technology (MIT) i Boston.

DEMMO I GATA: Tre dager etter Stortingets omstridte vedtak ble daværende utdanningsminister Gudmund Hernes møtt av plakater og høylydte protestrop da han besøkte Dragvoll. Slik så forsiden av Universitetsavisa ut 30.mars 1995.

Tredveårskrigen
For mange som jobbet på Universitetet i Trondheim, Norges tekniske høgskole og Den allmennvitenskapelige høgskolen den gang er det antagelig et jubileum som vekker blandede følelser. Frontene stod steilt mot hverandre og aldri verken før eller senere har en sak vakt så sterkt engasjement i det akademiske miljøet i Trondheim, og da inkluderer vi dagens uenighet om samlokalisering.

Striden om organiseringen av universitetet hadde ulmet mer eller mindre konstant siden den løselige overbygningen "Universitetet i Trondheim" første gang ble foreslått opprettet i 1961 (Det formelle vedtaket kom i 1968). Derav oppstod betegnelsen tredveårskrigen.

Alle midler ble brukt
Temperaturen steg mange hakk det siste halvåret før Stortinget fattet sitt vedtak. Alle mulige virkemidler ble tatt i bruk for å påvirke politikere og opinion. Det ble arrangert underskriftsaksjoner, holdt demonstrasjonstog både i Trondheim og Oslo, trykket brosjyrer og bedrevet intens lobbyvirksomhet fra alle parter. Komiteer ble opprettet til støtte for ulike syn, det haglet med leserinnlegg og lange kronikker i Adresseavisen og flere av Oslo-avisene.

Etter at det hele var avgjort måtte Jardar Eggesbø Abrahamsen, som i dag er post.doc. ved Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier på Dragvoll, skrive av seg sine frustrasjoner i boka Dødsmesse over Universitetet i Trondheim. Også på NTH fikk frustrasjonen utløp.

Flyktet på grunn av det nye navnet
Involverte politikere, rektorer og andre ledere måtte tåle mange harde ord da det tordnet som verst omkring opprettelsen av det nye NTNU. Universitetsavisa rapporterte 30.mars 1995 at en tydelig irritert utdanningsminister Gudmund Hernes ble møtt av sarkasmer og plakater da han besøkte Dragvoll noen dager etter Stortingets vedtak. Men Hernes garanterte alle urolige humanister og samfunnsvitere at det i overskuelig framtid fortsatt skulle være mulig å ta hovedfag i filosofi ved NTNU, til tross for navnet på det nye universitetet.

I en notis i samme avis ble det imidlertid meldt at flere hovedfagsstudenter og en stipendiat på Dragvoll hadde henvendt seg til HF-fakultetet og bedt om å få skifte studiested på grunn av Stortingets vedtak.

Les hva politikerne sa
Striden og de sterke følelsene virker antakelig fremmed og merkelig for alle som er blitt ansatt på universitetet etter 1996, og for de som studerer her i dag. Men debatten vinteren 1994/95 og selvfølgelig selve Stortingsvedtaket er viktig for å forstå det NTNU som vi har i dag.

Universitetsavisa eksisterte for ti år siden bare i papirversjon. Men internavisa på NTH, Gløs, hadde allerede den gang en internettversjon som en av de første aviser i Norge. Den 21.mars 1995 la avisa ut en spesialutgave med transkriberte referater fra det som ble sagt i stortingsdebatten. Les hva politikerne sa om NTNU den gang.

Ni måneder etter vedtaket så det nye NTNU dagens lys. Kanskje gir det større grunn til feiring på selve tiårsdagen, 1.januar 2006.

Av Jan Erik Kaarø