Nynorsk vanskeligere enn latin (22.3.05, 10:17)

Over et halvt år brukte Det medisinske fakultet på å lage et nynorsk vitnemål uten skrivefeil. Men tittelen var skrevet på korrekt latin.

Sist sommer ble Anne Kristin Jørgensen ferdig med medisinstudiet. I en høytidelig seremoni fikk hun overlevert vitnemålet som candidata medicinae på pent preget papir. Problemet var at ni skrivefeil også prydet arket.

– Det var så iøynefallende at jeg så det ved første gjennomlesning. Der og da synes jeg det var skammelig dårlig, forteller Anne Kristin Jørgensen, nå Westermoen, om sitt eget vitnemål.

SLURV I RESEPTEN: Ni skrivefeil prydet det første vitnemålet til candidata medicinae Anne Kristin Jørgensen Westermoen.

Lang vei fra "hun" til "ho"
Sammen med en klassevenninne leverte hun inn vitnemålet i juli/august for å få det rettet. I september fikk hun melding om at teksten nesten var ferdig, bare et ord gjenstod. For "hun" kunne ikke bli "ho" før Felles studentsystem (FS) ble oppdatert hos de driftsansvarlige ved Universitetet i Oslo. Hun spurte etter vitnemålet i januar, men først i mars fikk hun et korrekt eksemplar mellom hendene.

– Det er bare to uker siden jeg fikk vitnemålet. En kan jo lure på hva som er så vanskelig, særlig når det gjaldt å oversette "hun" til "ho", sier Westermoen.

Pinlig, synes språkprofessor
– Pinlig. Pinlig. Pinlig for kandidaten og at det ikke lar seg opprette øyeblikkelig, sier professor Gunnar Foss ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap.

– Problemet med at eksempler på dårlig norsk dukker opp i universitetssystemet, er at en litt slumsete innstilling til språket ikke kler en institusjon som universitetet.

Instituttet blir ofte spurt til råds i språkspørsmål, men etter at man begynte å ta seg betalt for slike tjenester har den interne etterspørslen minket.

ENDELIG VITNEMÅL UTEN FEIL: – Jeg har ikke inntrykk av at nynorsk er et prioritert område ved NTNU, sier Anne Kristin Jørgensen Westermoen, som måtte vente over et halvt år på å få et vitnemål skrevet på korrekt nynorsk.

– Hvis slike vitnemål er et resultat av selvgjort arbeid, gir det et nedslående resultat. Jeg håper at medisinsk fakultet ikke er preget av en like stor omtrentlighet i sin omgang med språket som dette gir inntrykk av, sier Foss.

Nynorsk ikke alternativ
– Vi er verken verre eller bedre enn andre fakulteter, hevder seksjonssjef Tore Romundstad i Studieseksjonen ved Det medisinsk fakultet. Han synes at saken er sår og lei. I fjor delte de ut fem vitnemål med skrivefeil. Rota til det onde ligger i Felles studentsystem.

– FS programmerer inn personnummeret til den enkelte studenten. Det bestemmer om det skal stå "hun" eller "han", sier Romundstad.

Nynorske "ho" har med andre ord ikke vært et alternativ. Resten av teksten ligger som en mal for nynorske vitnemål i FS.

– Studentene får vitnemålene under en seremoni dagen etter siste eksamen, blodferske fra trykkeriet. Vi regner med at innholdet da er i orden, sier han.

Lover bot og bedring
Ingen vet når det gebrekkelige språket snek seg inn i malen.
– Vi lurer på når denne teksten ble laget første gang. For oss er ikke dette veldig morsomt, vi legger oss helt flate og vil ordne opp i problemet, sier Romundstad og lover bedre kvalitetssikring i framtida.

Studieseksjonen rekrutterte på sensommeren i fjor ansatte med nynorsk som hovedmål.

Bakstreversk i Oslo
Gunnar Foss preker på andre eksempler på dårlig språkfølelse i akademia. For to år siden søkte Universitetet i Oslo fritak fra Mållovens krav om at begge målføre skal være representert med minst 25 prosent av innholdet i informasjonsmateriell og kunngjøringer.

– Det ble naturligvis avvist. Men, vi har også Sidemålsprosjektet i Oslo, som har en begrunnelse jeg har lite til overs for. Store deler av Oslo er et kulturelt konglomerat, og som hovedstad bør byen gjenspeile språket i Norge. Den bør representere de to målformene i landet, sier Foss.

Tekst og foto: Heidi Oliv Wollamo