MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

KARRIERERÅDGIVING I VINDEN:
- Vi må være ærlige (6.4.05, 13:00)

Studentene kan ikke alltid stole på rådene fra lærere og universitetsansatte, mener John Franks. Den anerkjente karriererådgiveren setter ærlighet høyt i sin jobb.

- Når en avdeling har laget et nytt masterprogram, snakker alltid professorene varmt om det til studentene. Men hvor nøytrale er de egentlig? Professorene ønsker å rekruttere nye studenter, som igjen gir flere penger til avdelingen, men de har ofte liten oversikt over hva næringslivet egentlig etterspør, hevder John Franks.

ORAKLENE: John Franks (midten) er en av Englands dyktigste innen karriererådgiving for studenter. Karriererådgiverne Jan Erik Tangen (til venstre) og Børge Beisvåg (til høyre) fra NTNU var godt fornøyd med å få ham til Trondheim.
Engelskmannen var en av mer enn 70 deltagere under den nordiske konferansen for karriererådgivere som NTNU var vertskap for mandag og tirsdag denne uka. I sitt foredrag fokuserte han på karriererådgivernes nøkkelrolle som ærlige, objektive og velinformerte.

- Rivende utvikling
Franks har vært i bransjen i 34 år og er leder for karrieretjenestene ved universitetet i Hull i sydøst-England. Han har også blant annet vært sentral i etablering av karrieretjenester ved universiteter i Polen.

- Det vil komme en rivende utvikling innen dette feltet i Norge. England ligger 15-20 år foran oss på karriererådgiving, og vi har mye å lære, sier Jan Erik Tangen, karriererådgiver ved NTNU.

Hvert av Englands 120 universitet tilbyr karriererådgivning, mens det i Norge kun tilbys ved fire. Franks var dermed en viktig foredragsholder på konferansen.

- Han regnes som en av Englands dyktigste på området, og vi er veldig glad for å ha ham her, sier konferansearrangør Børge Beisvåg, som er karriererådgiver ved NTNU.

UFORMELT: - Som karriererådgivere må vi få til en uformell samtale mellom person og person, ikke nødvendigvis rådgiver og student, mener Olli Pekkanen fra Helsinki Polytechnic. Sammen med Micaela Strömborg fra Yrkeshögskolan Sydvest i Åbo i Finland deltok han på workshop om "Den gode samtale".
Må følge med
Ifølge John Franks er det en utfordring å holde seg velinformert i en tid da arbeidsmarked og utdanningstilbud endrer seg svært raskt. Han har brukt mye tid på å holde tett kontakt med sitt nettverk i næringslivet, for å være 100 prosent oppdatert.

- Dersom jeg ikke følger godt med i arbeidslivet i for eksempel seks måneder, blir jeg helt ubrukelig som rådgiver, mener Franks.

Større krav
Franks var også opptatt av at for mange for mange nyutdannede studenter må ta jobber de er overkvalifiserte til. Det viser seg at 60 prosent av britiske studenter har deltidsjobb mens de er studenter, og en betydelig andel av disse fortsetter i den samme jobben selv etter at de er utdannet.

- Dette kan være mer komfortabelt enn å drive med jobbsøking hvor man ofte kan føle seg avvist. I den gamle jobben føler de seg respektert, og har en følelse av mestring. Som karriererådgivere kan vi bidra til å gjøre overgangen til ny jobb lettere, forklarte Franks.

Engelskmannen pekte også på at studentene i framtida krever mer av universitetene, samtidig som de oppfattes mer og mer som ”kunder”.

- To e-poster fra karriererådgiveren i løpet av semesteret er ikke nok lenger, ifølge Franks.

Tekst og foto: Audun Asphjell