Ledere i lønnsgalopp (8.4.05, 15:36)

Lederlønningene ved NTNU har skutt i været de siste par årene og ligger nå høyere enn gjennomsnittlig professorlønn. Forskerforbundet frykter at skjevheten bare vil øke etter innføring av enhetlig ledelse.

Før 2002 tjente professorene ved NTNU i gjennomsnitt bedre enn fakultets- og stabsdirektørene. Da skjedde en dreining av lønnsutviklingen til fordel for direktørene. Fra juni 2001 til februar 2005 har lederne hatt dobbelt så stor lønnsvekst som professorene, ifølge NTNUs lønnsstatistikk.

LØNNSSPRIK: Stabs- og avdelingsdirektører ved NTNU har hatt dobbelt så stor lønnsvekst som professorene. Illustrasjon: NTNU Info/Mads Nordtvedt

Direktørene har i gjennomsnitt fått ti lønnstrinn mer, mens professorene bare har fått fem. I kroner og ører betyr økningen fra 437.000 til 500.000 for professorene, og fra 398.000 til 510.000 for direktørene.

Universitetsdirektøren bestemmer
Hovedtillitsvalgt Kristin Dæhli i Forskerforbundet mener denne utviklingen blant annet kan forklares med en endring i Hovedtariffavtalen i 2002.

- Etter de nye bestemmelsene skal lederlønningene fastsettes etter avtale med arbeidstakerorganisasjonene, men øverste leder har vetorett. I og med at lederne er trukket ut av de reelle forhandlingene, eksisterer det heller ingen forhandlingspott for lederlønninger, forklarer Dæhli.

- Kostnadene for lønnsopprykk for ledere på nivå direkte under universitetsdirektøren, tas nå direkte fra driftsbudsjettet. I praksis betyr dette at universitetsdirektøren kan bestemme beløpets størrelse og fordele pengene helt etter eget hode, utdyper fagforeningsrepresentanten.

Taper lønnskampen
Hun unner lederne en god lønnsutvikling, men er lite glad for at vitenskapelig personale er tapere i lønnskampen. - Dette er med på å dreie oppmerksomheten bort fra primærvirksomheten - forskning, undervisning og formidling - til administrasjon og ledelse, som er og blir støttefunksjoner. Signalene blir helt feil, både innad og i forhold til omverdenen, understreker Dæhli.

MISFORNØYD: Kristin Dæhli liker ikke at vitenskapelig ansatte bli tapere i lønnskampen. Foto: NTNU Info/Synnøve Ressem

Hun belyser problemet ytterligere ved å sammenligne hvordan lønnsspennet brukes ved nytilsettinger. - Alle professorer med opprykk fra førsteamanuensis starter på laveste lønnstrinn, som er 62. Vi har ingen direktører på laveste lønnstrinn. Gjennomsnittet for direktørene ligger 20 lønnstrinn høyere enn grunnlønna for stillingsgruppen, poengterer Dæhli.

Balanserer
Organisasjonsdirektør Trond Singsaas deler ikke Forskerforbundets bekymringer om dårlige signaleffekter.

- I lønnsoppgjøret i 2002 valgte NTNU å prioritere lederstillinger. Dette gjaldt langt flere enn stabs- og avdelingsdirektørene, blant annet dekaner. En slik prioritering ble ikke gjort ved det siste lønnsoppgjøret. Da ble det tvert om lagt særlig vekt på ikke å prioritere de øverste administrative lederstillingene.

Singsaas forklarer at målet er å sikre en balanse i lønnsutviklingen for ulike grupper ansatte over tid.

- I slike vurderinger må vi gjøre en rekke sammenligninger, for eksempel den generelle balansen i lønn mellom vitenskapelig ansatte og teknisk-administrativt personale. NTNUs lønnspolitikk over tid er nettopp å favorisere ansatte i undervisnings- og forskerstillinger, understreker Singsaas.

Ny praksis
Kristin Dæhli er imidlertid redd for at lønnsforskjellene bare vil galoppere videre ved innføring av enhetlig ledelse.

LANGSIKTIG: Målet å sikre en balanse i lønnsutviklingen for ulike grupper ansatte over tid, påpeker organisasjonsdirektør Trond Singsaas. Foto: NTNU Info/Arne Asphjell

- Fokus på ledelse og ledere er større enn innholdet i og utviklingen av universitetets primæroppgaver. Vi har fått en forsmak på hva som kan bli konsekvensen gjennom opprettelsen av prosjektorganisasjonen for samlokalisering.

Dæhli hevder universitetsdirektøren så langt har valgt å omgå forhandlings- og medbestemmelsesprosedyrene ved tilsetting av medarbeidere i den nye samlokaliseringsorganisasjonen.

- Resultatet er et lønnsnivå som er høyere enn noe vi har sett tidligere, sier hun. - Fra fagforeningshold opplever vi det som provoserende at omforente prosedyrer brytes. Vi er også alvorlig bekymret for de økonomiske konsekvensene for NTNUs basisvirksomhet, understreker Dæhli.

Skarp kontrast
Hun mener eksemplet står i skarp kontrast til den alminnelige hverdagen for vitenskapelig ansatte.

- Mange har fått vesentlig større arbeidsbyrde i forbindelse med kvalitetsreformen, men har i liten grad fått kompensasjon for merarbeidet. Vitenskapelig ansatte blir ikke premiert for ekstrainnsats med mindre de truer med å slutte i jobben eller å avvikle ekstraoppgaver, hevder hovedtillitskvinnen fra Forskerforbundet.

Etter boka
Trond Singsaas mener NTNU har fulgt gjeldende regler ved tilsetting av og lønnsfastsettelse for medarbeidere i samlokaliseringsprosjektet.

- Etter vår oppfatning er det ikke gjort noe oppsiktsvekkende i den saken. Det er derfor ingen grunn til å bekymre seg for at den skal ha noen effekt for lønnsutviklingen generelt ved NTNU, sier organisasjonsdirektøren.

Av Synnøve Ressem