Pengestøtte skal lokke studenter til CERN (15.4.05, 09:44)

Stadig færre NTNU-studenter tar hovedoppgaven ved CERN i Geneve. Norges Forskningsråd håper nye støtteordninger vil snu den negative trenden.

Det internasjonale forskningssenteret for partikkelfysikk er på jakt etter flere gode kandidater fra NTNU. Nylig var norske representanter for CERN og Forskningsrådet på verveturne til Trondheim. Om lag 150 studenter møtte fram for å høre det forlokkende budskapet.

CERN-MISJONÆRER: Denne entusiastiske trioen snakker varmt for at norske teknologer bør vurdere kortere eller lengre opphold ved CERN. Fra venstre: Jens Vigen som har vært 11 år ved biblioteket ved CERN; Nils Joar Høimyr, 15 år i Datadivisjonen og avdelingsdirektør Ole Henrik Ellestad i Forskningsrådet.

Plusser på økonomien
Avdelingsdirektør for Naturvitenskap og teknologi i Norges Forskningsråd, Ole Henrik Ellestad, er bekymret over at kontakten mellom NTNU og CERN skranter. Færre studenter fra NTNU enn tidligere tar hovedoppgave ved CERN, og det er blitt færre NTNU-professorer som har kontakt med CERN-miljøet.

For å bidra til at flere studenter skal fatte interesse for et opphold i dette ”kremlaboratoriet”, går Forskningsrådet inn med økonomisk støtte til kandidatene. Dermed blir diplomopphold ved CERN et av de mest økonomisk gunstige alternativene for hovedfagskandidater.

- Vi ønsker oss minimum ti norske studenter til å ta hovedoppgave ved CERN, sier Ellestad. - Alle ti kan gjerne komme fra NTNU hvis kvalifikasjoner og fagområde passer, legger han til.

Allsidig teknologi
Ellestad understreker at selv om partikkelfysikk er kjerneområdet i forskningen ved CERN, er det svært mye annen teknologi knyttet til de avanserte partikkelakseleratorene. - Ved CERN er det mulig å realisere sin egen teknologibit i en større sammenheng, sier han.

Som eksempel trekker han frem kuldeteknikk, der det over flere år har vært samarbeid og utveksling av kandidater mellom NTNU og CERN.

- Kuldekandidatene som har vært ved CERN, har fått gode jobber i industrien når de har kommet tilbake til Norge, opplyser Ellestad. - Erfaringen fra CERN har vært til god nytte i blant annet utnyttelse og behandling av gass fra Nordsjøen.

PÅ GAMLE TOMTER: Som maskinstudent ved NTH i perioden 1986-90 satt Nils-Joar Høimyr på tegnesal 216 i Hovedbygningen, der Infoavdelingen nå har rykket inn.

Grodde fast
Nils-Joar Høimyr er en av dem som deltok på verveturneen til NTNU. Han var maskinstudent ved NTH og dro til CERN i 1990 for å ta hovedoppgave på evaluering av systemer for datamaskinassistert konstruksjon (DAK).

Etter seks måneders diplom, fikk Høimyr forlenget opphold for å videreføre arbeidet. Deretter fikk han en midlertidig treårs ansettelse, og slik utviklet det seg med ulike kortidskontrakter til han i 2001 fikk ansettelse for arbeide med informasjonssystemer ved CERNs IT-avdeling. Nå er Høimyr gift fransk og har slått rot ved foten av Alpene.

- Et meget inspirerende miljø, understreker Høimyr som for tiden jobber med datasikkerhet og er engasjert i arbeidet med GRID - et stort virtuelt datasenter som omfatter mange datasentre i flere land.

Tekst og foto: Arne Asphjell