MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

LESERBREV

Bjørn Hafskjold: NTNUs nye rektor (27.4.05, 16:02)

NTNU er et spennende universitet. Det gir ungdom en plattform som varer livet ut. Det har kreative forskere som skaper ny kunnskap. Det gir samfunnet mulighet til verdiskapning, men også kritiske korreksjoner. Det gir en trygg arbeidsplass til ca. 3800 tilsatte.

NTNUs strategiplan "Kreativ, konstruktiv, kritisk" er grunnlaget for videre utvikling. Utfordringene krever at NTNU som institusjon i større grad enn før løser sine oppgaver på en systematisk måte. NTNUs styre skal lede gjennomføringen av strategien. Vi må imidlertid ikke glemme at det som gjør NTNU spennende, er studentene og de tilsatte. NTNUs nye rektor må kunne gjennomføre styrets vedtak og samtidig være ydmyk i forhold til det miljøet som er universitetet.

NTNUs nye rektor får derfor en utfordrende og interessant oppgave. Jeg har søkt stillingen fordi jeg ønsker å møte denne utfordringen og bidra til å utvikle NTNU videre. Her er tre tema jeg mener er viktige:

NTNU som merkevare
NTNU er ennå ikke en godt kjent merkevare. NTNU omtales ofte som Universitetet i Trondheim, som gir en regional merkelapp på et universitet med en nasjonal oppgave.

NTNU må rekruttere dyktige studenter og lærere. Ungdom i utdanning skal kjenne NTNU som et ypperlig lærested der de kan forberede seg til et yrkesliv og utvikle seg som mennesker. NTNU skal forbindes med studieprogrammer som gir en relevant utdanning, et kvalitetsmerke på jobbmarkedet, og som kan fornyes i takt med skiftende behov. NTNU må være kjent for gode lærekrefter og gode læringsmiljø.

Det er ikke nok å ha et godt tilbud til studenter som allerede har startet et studieløp, NTNU må også rekruttere motivert ungdom som søker høyere utdanning. Det er en økende konkurranse på dette markedet. Vi har fått to nye universiteter i Norge, hvorav ett i likhet med NTNU har en nasjonal rolle. Utenlandske læresteder frir til norske studenter. For ungdom må NTNU være et tiltrekkende lærested som kan gi dem et springbrett til en videre karriere. Merkevaren NTNU må bygges nasjonalt og vises tydelig internasjonalt på utvalgte områder.

Vitenskapelig tilsatte skal kjenne NTNU som en arbeidsplass med de beste muligheter til å gjennomføre forskning som blir lagt merke til. NTNU må samarbeide med Sintef og andre nære institusjoner for å tiltrekke seg fremragende lærere og forskere. NTNUs styrke er mulighet for personlig karriereutvikling, kontakt med studenter og stor grad av personlig frihet. Nytilsatte bør få tilbud om å planlegge et løp sammen med NTNU, gjerne med opphold utenfor institusjonen. En attraktiv karriere må også være en del av NTNUs merkevare.

NTNUs primære oppgaver
NTNU har siden starten i 1996 vært preget av omstilling. Delvis har dette vært en nødvendig prosess for å utvikle det nye universitetet. Men det har også bidratt til større avstand mellom tilsatte og ledelse fordi flere av prosessene ikke har vært godt nok forankret i organisasjonen. Omstilling må ha en hensikt som er forstått og akseptert.

Jeg mener at NTNU nå må konsentrere seg om de primære oppgavene. Ikke minst viktig er det at oppmerksomheten til ledelsen rettes mot undervisning, forskning og formidling. Det betyr ikke at NTNU skal stagnere. Tvert imot, faggrupper må kunne utvikle seg til miljøer som setter spor. Dette kan omsettes til nyskapning, samarbeid med Sintef og internasjonalisering. Ledere av institutter og fakulteter bør få tid til å styrke kontakt med nærings- og samfunnsliv, departement og forskningsråd.

En eventuell flytting av Dragvoll-miljøet til Gløshaugen vil i flere år ta mye av NTNUs oppmerksomhet vekk fra de primære oppgavene. Derfor er jeg imot flytting. Kun en overbevisende gevinst for de primære oppgavene kan rettferdiggjøre en så ressurskrevende prosess. Hvorfor ikke i stedet bruke kreftene på å trene samarbeid over geografiske grenser, bygging av virtuelle organisasjoner og tilpasning og bruk av moderne nettverksteknologi? Her kan vi gi studentene en attraktiv kompetanse. NTNUs forskere samarbeider som regel med kolleger utenfor NTNU og kunne gjøre mer bruk av moderne samarbeidsverktøy som er anvendelige på en internasjonal arena.

Internasjonal samhandling
For NTNU handler internasjonalisering om å bli en attraktiv samarbeidspartner for kolleger og institusjoner i utlandet. I en undersøkelse publisert av The Times i november 2004 havnet NTNU på plass nr. 187 blant verdens ledende universiteter. Publikasjoner fra NTNU blir ikke ofte referert av andre forskere, og internasjonale studenter vet for lite om NTNU. NTNU er med andre ord ikke særlig synlig i resten av verden.

NTNUs hovedprofil er internasjonal. Norsk vare- og tjenesteindustri er internasjonal. EU satser stort på e-vitenskap, som griper bredt inn i alle NTNUs fagområder. NTNU må derfor være en aktør på den internasjonale arena, ikke bare innen teknologi, men med hele sin faglige bredde. NTNU kan, sammen med andre læresteder i Norge og Norden, bidra med erfaring fra hjemmebane på en internasjonal arena. NTNU må hente impulser utenfra gjennom forskningsprosjekter og rekruttering av personell og på den måten bidra til Norges internasjonalisering.

NTNU og Sintef har nylig lansert slagordet "NTNU og Sintef skal være internasjonalt fremragende sammen". Det er helt nødvendig at NTNU og Sintef utvikler strategier i fellesskap. Det gjelder forøvrig ikke bare internasjonalisering, men gjennom faglige prioriteringer, merkevarebygging og ressursdisponering må trondheimsmiljøet bidra mer til Norges internasjonale profil.

Bjørn Hafskjold

 
 
    
 SEND INN LESERBREV TIL
 REDAKSJONEN >>>
 
 FLERE LESERBREV:
Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk (19.1 2010)
 
Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken (15.1 2010)
 
Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut? (13.1 2010)
 
Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK (30.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis (21.12 2009)
 
Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU” (15.12 2009)
 
Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva? (10.12 2009)
 
Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker (10.12 2009)
  Allan Krill: For mappa mi (14.12 2009)
 
Per Carlsen: Læresteder i klemme (7.12 2009)
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme (9.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Saltkraftverk (30.11 2009)
 
Arkiv