NY SERIE: NTNUS NESTE REKTOR?
En strategisk brobygger (27.4.05, 16:11)

Bjørn Hafskjold synes det er fint å ha bursdag på samme dag som NTNU. Hvis han blir rektor, vil han ha Sintef og St. Olavs tett ved sin side.

FAKTA

REKTORKANDIDATENE: Universitetsavisa presenterer i dagene framover de sju offisielle av de ti søkerne til rektorstillingen ved NTNU.

- Hvorfor vil du bli rektor?

- Fordi NTNU er et spennende universitet. Tenk på alt det som skjer her nå innen IKT, nanoteknologi, idrettsvitenskap, medisinsk teknologi og medievitenskap for å nevne noe. Det er en utrolig oppgave å lede et slikt universitet.

Det er også en meget utfordrende og interessant arbeidsplass der det mest givende kanskje er kontakten med ungdom. Jeg må også innrømme at helt siden jeg ble tatt opp som student ved NTH i 1966, har jeg hatt en kjærlighet til institusjonen.

LIKER UNGDOMMEN: Bjørn Hafskjold synes noe av det mest givende med å jobbe på NTNU, er kontakten med studentene. Foto: Privat

- Hva er det viktigste du har å tilføre NTNU som rektor?

- Allsidig erfaring fra undervisning og forskning fra NTNU, Sintef og andre. Fra tiden som dekan på Fakultet for kjemi og biologi 1996-1998 har jeg erfaring med å samle miljøer med forskjellig kultur. Tungregneprosjektet Notur har lært meg mye om å få konkurrenter til å bli samarbeidspartnere.

Jeg har også nyttig erfaring fra ett år i Frankrike, to år i USA og to år i Japan. Jeg tror det viktigste jeg kan tilføre NTNU er denne erfaringen kombinert med en visjon om NTNU som et fremragende universitet i internasjonal målestokk.

Fokus på de tre K'er
- Hva er NTNUs største utfordringer, og hvordan vil du løse disse?

FAKTA

BJØRN HAFSKJOLD Alder: 58 Bosted: Trondheim Stilling: Professor i fysikalsk kjemi, NTNU, siden 1988. Permisjon for å jobbe som direktør for UNINETT Sigma AS. Forrige jobb: Avdelingsleder ved Sintef Utdanning: Dr. techn. fra NTH

- Å sikre at NTNU blir anerkjent for de tre K'er: Kreativ, sKonstruktiv, Kritisk. Dette er en stor utfordring som har mange elementer. Vi må rekruttere motiverte studenter og dyktige lærere og forskere. Vi må prioritere NTNUs primære oppgaver. Vi må lage godt synlige og etterspurte studieprogrammer. Vi må bidra til samfunnsdebatten. Vi må sikre NTNUs økonomi. Vi må samarbeide med SINTEF og andre. Utfordringene står i kø. Jeg kan ikke løse disse på annen måte enn å katalysere virksomheten blant de som er universitetet, nemlig studentene og de tilsatte.

- Er du for eller mot samlokalisering?

- En eventuell flytting av Dragvoll-miljøet til Gløshaugen vil i flere år ta mye av NTNUs oppmerksomhet vekk fra de primære oppgavene. Derfor er jeg imot flytting. Kun en overbevisende gevinst for de primære oppgavene kan rettferdiggjøre en så ressurskrevende prosess.

Viktig med europeiske nettverk
- Hvem bør bli NTNUs viktigste samarbeidspartnere i den nærmeste framtid?

- Hvis jeg skal trekke fram etablerte institusjoner, bør det være Sintef og St. Olavs Hospital. NTNU har nyskapning som en av sine oppgaver, og nye virksomheter er viktige også for NTNU. NTNU bør ha en tett kontakt med Forskningsrådet. Jeg synes det er flott at NTNU deltar i mange europeiske nettverk, dette blir enda viktigere fremover.

- Hva ser du som den største utfordringen med rektorjobben?

- Å sette sammen et lag som fungerer godt og som har god kontakt med alle nivåer i organisasjonen. Så skal vi ta fatt på utfordringene.

Samme fødselsdag som NTNU
- Hva er dine beste lederegenskaper?

- I prioritert rekkefølge: Strategisk tenkende, ryddig, ukomplisert og systematisk. Jeg oppfatter meg selv som prosessorientert, selv om jeg har blitt mer beslutningsorientert med årene.

- Hvor var du da Stortinget besluttet å opprette NTNU (21. mars 1995)?

- Det vet jeg godt. Vi bodde i Japan og hadde selskap med noen venner i leiligheten i Tsukuba. 21. mars er nemlig min fødselsdag. Er ikke det et fint sammentreff?

- Når får NTNU sin første nobelprisvinner og innen hvilket fagområde?

- Umulig å si, men det hadde jo vært fantastisk om det skjedde. Det kan godt skje, vi har jo hatt talentene (Onsager og Giæver). Vi har også hatt mange vinnere av andre priser, noen like oppunder nobelprisen.

Se også leserinnlegg fra Bjørn Hafskjold.