LESERBREV

Petter Wiig: Styrevalg og roller (28.4.05, 13:15)

Blant gledelig mange kandidater til styret ved NTNU er det tre som skiller seg ut i forhold til de øvrige. Disse tre er Kristin Dæhli, Svein Kristiansen og Sturla Søpstad.

Før jeg går videre, vil jeg gjerne understreke følgende: Dette er ansatte som jeg gjennom mange års samarbeid har lært å kjenne som engasjerte ansatte, som kunnskapsrike, som mennesker som vil universitetet vel og som evner å utvise et godt skjønn i mange slags saker. De ville kort sagt være utmerkede styrerepresentanter.

I listen over styrekandidater som vi finner på Innsida er imidlertid disse tre oppført som henholdsvis seniorkonsulent i Økonomiavdelingen, professor ved IVT og avdelingsingeniør ved IME. Det er ingen grunn til å tvile på at disse opplysningene er korrekte - det kan derimot reises tvil om disse tre kandidatene overhodet husker at det er på disse områdene og ved disse enhetene de i sin tid hadde sitt arbeid. (Det er ikke hver dag anledningen til å være polemisk byr seg!)

Beholder de sine verv?
Saken er selvfølgelig den at i dag er disse tre henholdsvis hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet, leder av Forskerforbundet og leder av NTL.

Ved Universitetet i Oslo er én av rektorkandidatene også leder av Forskerforbundet ved dette universitetet. Vedkommende har, nær sagt selvfølgelig, annonsert at han vil trekke seg fra dette vervet dersom han velges til Rektor.

Jeg har ikke registrert tilsvarende annonseringer fra de tre kandidatene hos oss, og antar derfor at de, om de blir valgt inn i styret, har tenkt å fortsette sine verv.

Det hadde tatt seg ut!

Arbeider for arbeidsgiver
For det første: Styret er NTNUs styringsorgan, og det forventes at representantene i styret arbeider for institusjonens beste - uten å skjele til spesielle interesser. I en arbeidsgiver-arbeidstaker-konstellasjon betyr dette at de arbeider for arbeidsgiver - de er faktisk selveste arbeidsgiver! Styret er jo nettopp det organet som blant annet trekker opp rammene som daglig ledelse skal arbeide innenfor.

At det finnes interne styrerepresentanter, og at disse velges av ulike deler av det vi kan kalle universitetsbefolkingen, må vi ikke la oss forvirre av: Rollen deres er uansett, i likhet med rollen til de eksterne styrerepresentantene, å styre den daglige arbeidsgiver. Dette betyr at det forventes at de fra tid til annen, men forhåpentligvis ikke ofte, skal fatte vedtak som går i mot ansattes interesser.

Men hva skjer når fremtredende tillitsvalgte inntar styreplassene: Jo, man begynner å lure på hvem som egentlig sitter der. Hvilken rolle har de tenkt å spille? Har de tenkt å ivareta institusjonens samlede interesser? Eller har de tenkt å ivareta ansattes interesser - som altså på ingen måte prinsipielt er identiske med arbeidsgivers?

Vanskelig lønnsoppgjør
For det andre: Enkelte problemområder som skal finne sin løsning ved universitetet, er av en slik karakter at de skal behandles både i styret og i samarbeidet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det årlige og lokale lønnsoppgjøret kan være et eksempel på dette: Her fordeles en sum penger som lønnsopprykk til enkelte ansatte gjennom lønnsforhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene.

Det ville ikke være unaturlig om universitetsdirektøren (i dag) eller rektor (i morgen) fikk sine fullmakter gjennom et styrevedtak der styret vedtok arbeidsgivers posisjoner hva angår for eksempel profilen på lønnsoppgjøret, om det skal legges lokale midler til potten osv. Dermed kunne universitetsdirektør/rektor risikere å møte personer først i rollen som styrerepresentanter og dermed i et organ som er overordnet øverste daglige leder, og dagen etter som likeverdige parter i selve forhandlingene.

Gedigen rolleblanding
Og for det tredje: Mange av oss er organisert i en fagforening, og noen vil nettopp være organisert i Forskerforbundet eller i NTL. Dermed kan det for medlemmene av disse foreningene oppstå en ny usikkerhet: Hvem er det man egentlig ledes av i fagforeningssammenheng? Er det en ekte fagforeningsleder som arbeider for sine medlemmers vel? Eller er det en representant for arbeidsgiver som ser seg tjent med på si å drive fagforeningsarbeid for å sikre stemmer til valget?

I det hele tatt.

Her står vi foran en gedigen rolleblanding som verken tjener de ansattes interesser, arbeidsgivers interesser eller de felles interesser som vi alle har ved NTNU, uansett stilling eller rolle. Det eneste en slik rolleblanding medfører, er forvirring om hvem som er hvem og en maktkonsentrasjon hos de som kommer i en slik dobbeltrolle. Alle vi som kjenner disse tre kandidatene, vet at dette er det siste de ønsker seg og at når disse tre nå tilsynelatende prøver å posisjonere seg inn i slike dobbeltroller, så er det utelukkende fordi de ennå ikke har rukket å tenke tilstrekkelig igjennom saken.

Petter Wiig