NTNUS NESTE REKTOR?
Ukorrupt humanist med stayerevne (29.4.05, 09:02)

Petter Aaslestad hopper bredt når han beskriver sin misjon med å søke på rektorstillingen. Dessuten vil han løfte kvinnene opp og fram.

FAKTA

REKTORKANDIDATENE: Universitetsavisa presenterer i dagene framover de sju offisielle av de ti søkerne til rektorstillingen ved NTNU.

- Hvorfor vil du blir rektor?

- Det enkle svaret er at jeg kan gjøre en god jobb. Jeg har erfart at det gir mye glede å bedrive lederskap i akademia og er klar til å gå på en ny og større oppgave nå.

Det som driver meg, er at jeg vil gjøre NTNU mer NTNUsk ved å videreutvikle hovedprofilen og gjøre NTNU til det moderne breddeuniversitetet det er ment å være. Fokus bør særlig ligge på tverrfaglighet og å nyttiggjøre seg kvinners kompetanse, slik oppdraget vårt lyder men som vi av og til får kritikk for ikke å jobbe hardt nok for.

VIL VIDERE: Aslestad har vært HF-dekanus siden 1999. Det har gitt ham mye glede, og nå er han klar for nye utfordringer. Foto: Agnete Weisser

- Hva er det viktigste du har å tilføre NTNU som rektor?

- Jeg har vært dekanus på Historisk-filosofisk-fakultet siden 1999. I løpet av den tida har jeg lært mye av de utfordringer som ligger i å være et humanistisk fakultet på et universitet med en teknologisk-naturvitenskapelig hovedprofil. Jeg har vært med og modernisert et humanistisk fakultet, både ved å tilpasse det en overordnet struktur og videreutvikle grunndisiplinene.

Det har vært en kompleks og spennende oppgave som gir overføringsverdi i det å fremme et teknologisk-naturvitenskapelig universitet i det nasjonale og internasjonale landskapet.

Inspirerende utfordring
- Hva er NTNUs største utfordringer, og hvordan vil du løse disse?

- En umiddelbar utfordring er behovet for å fokusere på videreutvikling av den faglige kvaliteten, nå som det er så skarp nasjonal og internasjonal konkurranse. Man må man drive prosesser som får frem høyest mulig faglig kvalitet. Det er en oppgave som er inspirerende og morsom både for toppledere og den enkelte vitenskapelig ansatte.

FAKTA

PETTER AASLESTAD: Alder: 52 Bosted: Trondheim Stilling: Professor i nordisk litteraturvitenskap, NTNU, siden 1994. Dekan på HF-fakultetet siden 1999. Forrige jobb: Vitenskapelig ansatt ved Universitetet i Amsterdam Utdanning: Dr. philos. fra Universitetet i Oslo

Straks skal vi inn i konkurransen om nye sentre for fremragende forskning og forskningsdrevet innovasjon. I tillegg må vi posisjonere oss mot EUs 7. rammeprogram.

Vi har fått en internasjonal evaluering av ingeniørvitenskapen. Der ligger det mye stoff også på undervisningssida som vi må ta fatt i.

- Er du for eller mot samlokalisering?

- På et ideelt plan er jeg ubetinget for. Anrettet på riktig måte vil det bidra til et enhetlig universitet. Men det pågår en utredning som skal finne ut om det er økonomisk og menneskelig realiserbart, så vi må avvente hva den kommer fram til. Et problem er at prosessen ble spilt på en slik måte at systemet gikk i vranglås. De enkelte ansatte må føle en annen type eierskap til saken.

Henter fram humoren

- Hvem bør bli NTNUs viktigste samarbeidspartnere i den nærmeste framtid?

- Det opplagte i umiddelbar geografisk nærhet er Sintef, St. Olavs og HiST. Sintef er en av Europas største forskningsinstitusjoner, og når vi skal hevde oss på den internasjonale arena, vil det i mange situasjoner være utenkelig ikke å gjøre det sammen med Sintef. På sikt må vi også samarbeide med Hist. To så store utdanningsinstitusjoner i en Nord-Europeisk middels stor by må avklare relasjonene seg i mellom. St. Olav er interessant både innen utdanning og forskning, ikke minst når det gjelder HUNT.

POSITIV: På et ideelt plan er Petter Aslestad en ubetinget ja-mann i samlokaliseringssaken. Her fra ledermøtet på Røros i januar. Foto: NTNU Info/Elin Fugelsnes

- Hvordan vil du karakterisere deg selv?

- Til denne jobben vil jeg mobilisere det jeg har av målrettethet, stayerevne, menneskelig nysgjerrighet og humoristisk sans.

- Hva ser du som den største utfordringen med rektorjobben?

- Rektorjobben i seg selv er en stor utfordring. Avgjørende for å lykkes vil være teamarbeid i den sentrale ledelsen. Det viktigste er kanskje at alt foregår i en større målestokk enn jeg er vant til på fakultetsnivå.

Når det gjelder å synliggjøre NTNU som et godt europeisk universitet, har vi avgjort en jobb å gjøre.

På barrikadene
- Hva er dine beste lederegenskaper?

- Jeg er ukorrupt og ikke konfliktsky. I tillegg er jeg forutsigbar og tydelig, delegerende og ikke detaljorientert.

- Hvor var du da Stortinget besluttet å opprette NTNU (21. mars 1995)?

- Da var jeg på barrikadene. Jeg var av de som arbeidet mot forslaget om å opprette NTNU fordi jeg ikke så det som gunstig for oss der og da. Men i det øyeblikk da saken var vedtatt, begynte jeg å arbeide med å realisere de tankene som lå bak et slikt konsept. Det er mulig noen erfarer det som inkonsistent, men for meg har det gått ut på å se hva man kan gjøre ut av de rammebetingelsene man blir gitt.

- Når får NTNU sin første nobelprisvinner og innen hvilket fagområde?

- Det tør jeg ikke predikere. Det blir neppe i litteratur. Kanskje kan enhver få lov å dagdrømme om sin egen nobelpris uten at jeg skal øke den enkeltes prestasjonsangst ved å peke ut noen bestemt?