LESERBREV

Jørn O. Sæternes: Rolleblanding vs. ekskludering av styrekandidater (29.4.05, 09:56)

Etter å ha lest Petter Wiigs innlegg om styrevalg og roller ble jeg litt forvirret.

Først understrekes det at tre av kandidatene er engasjerte, kunnskapsrike mennesker som vil universitetet vel og evner å utvise et godt skjønn. De ville ifølge Wiig vært utmerkede styrerepresentanter. Men på grunn av at de i tillegg til å være utmerkede styrerepresentanter har en ekstra egenskap, nemlig å ha blitt valgt til hovedtillitsvalgte, så bør de ekskluderes som kandidater til å sitte i styret på NTNU!

Rolleblanding, sier Wiig. Det er ikke bra å ha flere roller. Det går ikke an å være tillitsvalgt og samtidig sitte i et styre. Det har kanskje ikke vært vanlig på NTNU, men det er slett ikke uvanlig å ha tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte i roller som styremedlemmer. I aksjeselskap har det vært vanlig siden 1970-tallet, det er vanlig i små og store bedrifter, i foretak og konserner rundt om i hele Norge.

Tilfører styret kompetanse
Jeg er klar over at NTNU ikke er et konsern, men med tanke på de siste års utvikling er det ikke sikkert det er lenge igjen til vi er det. Og da er det fristende å opplyse Petter Wiig om hva konsernledere mener er relevant kompetanse for ansatterepresentanter i styrene. I en Fafo-rapport (Fafo rapport nr. 454) er konsernsjefene samstemte og klokkeklare: "Hvis man ikke har andre verv ved siden av styreposisjonen, blir det snakk om folk uten mandat og posisjon, og dermed heller ikke samme verdi for oss å ha dialog med." Når man leser Fafo-rapporten vil man fort forstå at med uttrykket "andre verv" menes tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte.

Og det er lett å forstå, for hva er vel hensikten med å ha ansatte i styrene (utenom at det er lovpålagt, da)? Noe av hensikten må jo være at de tilfører styret kompetanse - kompetanse om hva de ansatte mener er riktig eller galt i de ulike sakene, at ansatterepresentantene har god og bred kontakt i organisasjonen og at de kan gi styret innsikt i de ansattes meninger i mye og mangt, slik at styret kan ta beslutninger fattet på best mulig grunnlag.

Og det er nok ikke uten grunn at konsernsjefene peker ut de tillitsvalgte som gode kandidater. Tillitsvalgte har stor kompetanse innen lov- og avtaleverk, de har et godt utbygd nettverk for å diskutere utfordringer som institusjonen står overfor, og de vil både de ansattes og institusjonens beste. Noe som i følge Petter Wiig vanskelig kunne kombineres. - Vil det si at de andre i styret ikke kan ta beslutninger som er til de ansattes beste?

Velge blant de beste
Hvorfor vil Petter Wiig ekskludere personer som etter min oppfatning ville gjort en utmerket jobb i styret på NTNU? Rolleblandingen er hovedpoenget til Wiig. Dessverre Wiig, det blir for defensivt og minner om endringsvegring. Jeg har full tiltro til at de tillitsvalgte kan gjøre en god jobb for de ansatte på NTNU samtidig som de gjør en god jobb for styret i NTNU.

Vi må få lov til å velge blant de beste kandidatene for å få et best mulig styre. Ikke minst i en kunnskapsbedrift som NTNU der styret og den administrative ledelsen har et spesielt ansvar for å legge forholdene til rette for å utnytte de ressurser som er i bedriften - og hva er det? Jo, de ansatte og vår kunnskap, kreativitet og engasjement - uansett hvilke roller vi har!

Jørn Ove Sæternes
Tillitsvalgt Parat NTNU