NTNUS NESTE REKTOR?
Ut i rommet (6.5.05, 13:17)

Torbjørn Digernes har fortid som romforsker i European Space Agency. Når det gjelder NTNU, er rektorkandidaten mest opptatt av det offentlige rom.

FAKTA

REKTORKANDIDATENE: Universitetsavisa presenterer i dagene framover de sju offisielle av de ti søkerne til rektorstillingen ved NTNU.

- Hvorfor vil du bli rektor?

- Fordi NTNU er et spennende universitet med mange muligheter. Kombinasjonen av en sterk hovedprofil på teknologi og realfag i et breddeuniversitet skaper unike muligheter. Jeg har sett mange av disse mulighetene i mine seks år som dekanus og har fått være med på å virkeliggjøre noen få av dem. Jeg ser det som meget interessant å kunne være med videre i dette arbeidet.

- Hva er det viktigste du har å tilføre NTNU som rektor?

SER MULIGHETENE: Torbjørn Digernes kjenner godt til barrierene på NTNU, men vet også hvor mulighetene ligger. Foto: NTNU Info/Synnøve Ressem

- Mitt viktigste mål vil være å stimulere til å utvikle kvalitet og samhandling for å utløse nye muligheter i fagmiljøene. Dette må gjøres gjennom å skape tillit og kommunikasjon på tvers av områdene - også de kortere tverrfaglige aksene mellom nærliggende fag.

Mine egne faglige røtter er i alle de tre teknologifakultetene, og jeg har alltid vært nysgjerrig etter å skaffe meg innsikt over faggrensene. Jeg har lært ganske mange av kulturene ved universitetet å kjenne gjennom arbeid i Næringslivets Idéfond, de tematiske satsingsområdene og i oppfølging av tverrfaglige prosjekter. Det har gitt meg innsikt i både muligheter som finnes og barrierer som må overvinnes. Jeg har stor respekt for egenarten i de ulike kulturene ved NTNU.

Flere gode faglige ledere
- Hva er NTNUs største utfordringer, og hvordan vil du løse disse?

- Det første er å opprettholde høy kvalitet i utdanningsprogrammer, læringsmiljø, forskning og nyskaping. Våre fagmiljøer kommer rimelig bra ut på flere av de eksterne fagevalueringene, men det synes som vi er på vei nedover forskningsrankingen. Skal NTNU lykkes i å realisere sin visjon, må vi bygge på sterke disiplinfagmiljøer og sterke studieprogrammer. Stimulering til kvalitetsutvikling må gjøres gjennom insentiver som belønner kvalitet, og gjennom gode allianser med sterke fagmiljøer i utlandet.

FAKTA

TORBJØRN DIGERNES Alder: 58 Bosted: Trondheim Stilling: Professor i marin prosjektering, NTNU, siden 1998. Dekan ved IVT-fakultetet fra 1999 Forrige jobb: Senior logistikkingeniør ved European Space Agency, ESA Utdanning: Dr. ing. fra NTH

Som neste punkt vil jeg sette utvikling av flere gode faglige ledere som er villig til å stille seg i spissen for fokuserte faglige utviklingsinitiativ. Personer i lederstillinger ved NTNU skal etter min oppfatning ha dyp innsikt i den virksomheten de skal lede. Derfor må vi heller utvikle våre medarbeideres lederegenskaper enn å ansette ledere utenfra. Også når vi rekrutterer nye vitenskapelige medarbeidere, må dokumenterte lederegenskaper vektlegges mer.

NTNU må bli enda mer synlig, blant annet gjennom å delta i debatter i det offentlige rom. Et viktig virkemiddel er å ha en aktiv mediestrategi. Dette vil bidra til å øke kunnskapen om det NTNU bidrar med i samfunnet, og bygge NTNU som merkevare.

Til sist må vi lande inntektsfordelingsmodellen på en god måte. I dag føler jeg at vi har en situasjon hvor fagmiljøene gjensidig mistror naboen for å stikke av med penger de selv har tjent inn. Problemstillingene er nå vel forstått, og vi vet hvordan dette kan løses. Det er et godt utgangspunkt for å få til en modell som er godt forstått og forankret, og hvor de politiske avveiningene styret må foreta, kan få aksept.

Trives i team

- Er du for eller mot samlokalisering?

SLAGKRAFT: NTNU vil bli mer slagkraftig i en samlokalisert campus, tror Digernes. Her diskuterer han NTNUs framtid under ledersamlingen på Røros i februar. Foto: NTNU Info/Elin Fugelsnes

- Et betinget ja. ”Ja” fordi jeg tror et NTNU i en samlokalisert campus vil ha større slagkraft enn i delte campuser. ”Betinget” fordi flytteprosessen kan komme til å stjele ressurser og fokus fra den faglige utviklingen. Den pågående utredningen må gi tydelige svar på om risikoen for negative konsekvenser kan fjernes.

- Hvem bør bli NTNUs viktigste samarbeidspartnere i den nærmeste framtid?

- I nærmiljøet vil vi fortsatt ha Sintef og St. Olavs Hospital som våre viktigste samarbeidspartnere også i tiden framover. Vi vil naturligvis også fortsette samarbeidet med næringslivet. I tillegg blir sterke allianser med kollegauniversiteter verden rundt viktigere framover. Dette må være basert på fokuserte strategier om hva vi skal oppnå i hver relasjon.

- Hvordan vil du karakterisere deg selv?

- En person med godt humør som ser positivt på livet og trives med å arbeide i team.

En motivator
- Hva ser du som den største utfordringen med rektorjobben?

- Det er en travel jobb, hvor det er kamp om oppmerksomhet mellom mange oppgaver. Min mistanke er derfor at det blir en utfordring å styre hverdagen slik at den tilgjengelige tiden blir brukt på de viktigste oppgavene.

- Hva er dine beste lederegenskaper?

- Jeg tror at jeg har rimelig gode ferdigheter i å strukturere og analysere sammensatte problemstillinger, og dermed brukbar evne til strategiarbeid. Jeg tror at jeg også har evne til å gi retning, motivere, og å drive ledelsesprosesser med forankring blant de medarbeiderne som sakene angår.

- Hvor var du da Stortinget besluttet å opprette NTNU (21. mars 1995)?

- Da var jeg i Nederland og arbeidet i ESA med det europeiske romstasjonsprogrammet. Jeg gikk derfor glipp av å delta i prosessen som ledet til NTNU.

- Når får NTNU sin første nobelprisvinner og innen hvilket fagområde?

- Det var nære på med John Ugelstad og hans monodisperse kuler. Det er naturligvis helt umulig å vurdere hvor den neste muligheten kan komme. Med fare for å gjøre mange andre sterke fagmiljøer urett, vil jeg peke på medisin/medisinsk teknologi og The biology of memory som er et av sentrene for fremragende forskning. Her kan det komme forskning med slikt potensial.