FORSKER TESTET UT JOURNALISTLIVET:
Rollebytte i NRK (9.5.05, 08:29)

Et øyeblikk var rollene byttet om for genetikkforsker Trude Rakvåg. Utstyrt med båndopptaker og mikrofon ble hun dyttet ut i et intervjuoppdrag for NRK. Intervjuobjektet var en dreven forsker innenfor et helt annet fagfelt.

I to måneder har doktorgradsstipendiat Trude Rakvåg ved Det medisinske fakultet hospitert i NRK. Hun har vært innom de fleste redaksjonene på Tyholt, samt en svipptur til Verdt å vite-redaksjonen i Oslo.

NYTTIG ERFARING: Forsker Trude Rakvåg har vært i NRK Tyholt og lært mange lure knep om formidling.

Det var der hun ble sendt ut i felten for å intervjue en stamcelleforsker. Forskeren kom fra ildprøven med æren i behold og mange erfaringer rikere.

- Nyttig å ha med seg både i forskning og formidling, oppsummerer Rakvåg som nylig kom tilbake til sitt vante miljø på Øya.

Utveksling
Det hele begynte med at Ann Jones fra NRK Tyholt fikk et formidlingsstipend for å være ved Det medisinske fakultet i tre måneder. Dette var i 2003, og Trude Rakvåg hadde nettopp begynt på et doktorgradsarbeid i genetikk. De to fant tonen umiddelbart, og det førte blant annet til at Trude deltok i et radioprogram om genetikk og smertelindring.

- Det var kjempeartig å være med i radio, og jeg likte utfordringen med å finne enkle forklaringer på kompliserte fagspørsmål. Det ga absolutt mersmak. Ann foreslo at jeg kunne komme på utveksling til NRK, og jeg begynte å undersøke mulighetene, forklarer hun.

Idéen falt i god jord både hos veilederne hennes og fakultetsledelsen. Løsningen ble at Trude fikk godkjent oppholdet som en del av formidlings- og undervisningsplikten i doktorgradarbeidet.

Observatør
Slik gikk det til at Trude fikk være flue på veggen i redaksjonene til Norgesglasset, Schrødingers katt, Midt-Nytt og Verdt å vite. Som tilleggsoppgave valgte hun å lage en ministudie av forskere som har vært i mediebedrifter på formidlingsstipend fra Forskningsrådet. Målet var å finne ut mer om forholdet mellom forskere og journalister.

ROLLEBYTTE: For det meste var genetikkforskeren flue på veggen, men hun fikk også prøve seg ute i felten.

- På forhånd ventet jeg å finne en skeptisk holdning til media, men der tok jeg feil. Den gjengse oppfatningen er at forskere er svært positive og at de gjerne stiller opp på forespørsler fra journalister, mener Rakvåg.

Men at det er kulturforskjeller, det er ikke til å komme fra, har hun fått fastslått.

Nyttige knep
- Jeg opplevde journalistene som mer stressa og kjappere både i tale- og væremåte. Jeg følte meg som rene tregosten i selskapet.

Rakvåg mener ulikheten er en naturlig følge av høyst forskjellige arbeidsbetingelser: Hun har fire år på seg til å gjøre ferdig sitt prosjekt, mens journalistene jobber med knappe tidsmarginer.

Dette gir utslag på både språk og fortellertradisjon, tror Rakvåg. Forskere har behov for presisjon og tar gjerne flere forbehold. Journalisten er på jakt etter én historie om gangen og vil holde seg til den. Dette gjør samtalen vanskelig og det kan lett oppstå misforståelser, ifølge den unge forskeren som oppfatter journalister som ærlige og etterrettelige.

- Forenklingens kunst er vanskelig, men kan være helt avgjørende i en formidlingssammenheng. Jeg har nok lært noen knep som jeg tror jeg kommer til å få god nytte av, både når jeg skal skrive forskningsrapporter og undervise.

Tekst og foto: Synnøve Ressem