LESERBREV

Trond Andresen: NTH - elefanten i stua (9.5.05, 15:31)

De som avviser en fortsatt diskusjon om det var riktig å nedlegge NTH, bør nå ta stilling til følgende: Med dagens labre interesse for teknologistudier, er ikke argumentene mot nedlegginga og for å gjenopprette NTH sterkere enn på lenge?

"Elefanten i stua" er en metafor for noe som har svær betydning, men som man (noe anstrengt) likevel velger å overse. Det er snart 10 år siden NTH (med 85 års fartstid) ble terminert med et pennestrøk. Det skjedde 1. januar 1996 da NTNU ble etablert. Siden den gang, og særlig gjennom de siste års frenetisk-byråkratiske geskjeftigheter (kalt "reformer"), har de som fortsatt kritiserer denne beslutninga blitt stemplet som tilbakeskuende museumsvoktere: slike som insisterer på "å kjempe tapte slag på nytt".

Men nå har det skjedd en utvikling de siste åra som gjør slik tale aktuell og nødvendig: Ungdommen vil ikke lære realfag, og de vil i liten grad bli sivilingeniører (forøvrig et begrep som vi museumsvoktere med et nødskrik fikk lov til å beholde, den gang reformatorene i en av sine mer feberhete perioder insisterte på at begrepet skulle fjernes, og at det bare skulle hete "maaaster" eller "bæsjelor").

Alvorlig bekymret
Ungdommen, ja den vil i stedet bli journalist, filmregissør, forfatter, designer - kort sagt sånt som skal til for å få vist seg fram - gjerne på TV. Faglig krevende lagarbeid med solide krav til matematikk- og realfagkompetanse har ikke den samme glansen. Dette er tidsånden, som vi må forholde oss til.

Makthavere og synsere (inkludert dem som med stor iver og brennsikkerhet argumenterte for nedlegging av NTH i 1995) er nå alvorlig bekymra - med god grunn - for hva som vil skje når det høyteknologiske Norge blir stadig mer avhengig av folk som nærmer seg pensjonsalderen, mens de yngre intellektuelle generasjoner driver med sitt i forvaltning, i medier og øvrig "informasjonsbransje". Velkommen etter, sier jeg bare.

Var det spesielt smart, Øystein Djupedal og andre ansvarlige fra 1995, å fjerne det ytterst respekterte og velkjente "merkevarenavnet" NTH? Den dag i dag, etter ni(!) år, viser undersøkelser at folk i liten grad veit hva "NTNU" er. Til og med i NRK, almenkringkastingen som skulle vite bedre, sier medarbeidere "Universitetet i Trondheim". Dette på tross av at NTNU-ledelsen bruker mer penger og flere ansatte på reklame og "merkevarebygging" enn noensinne. Først sager man med åpne øyne av seg et fullstendig friskt bein, og så bruker man etterpå penger og arbeidskraft for å skaffe seg en best mulig protese.

Ni tapte år
I disse ni åra har det her på bruket vært forbudt å markedsføre siv.ing.-utdanninga med særlig kraft - for det ville stride mot det overordna målet: lojalitet til NTNU-prosjektet som helhet. Noe som tidvis har ført til tomgangs-dill av mest stupide reklamebyråmerke - av typen "det er kult å være student i Trondheim, alle finner seg en kjæreste her" og lignende. I forbindelse med rekrutteringsarbeidet våren 2005 har det demret for noen at dette ikke kan fortsette, en viss berettiget panikk har satt inn, og denne gangen åpnet man for hardere framheving av siv.ing.-studiet. Men det er for lite, for seint. Vi kan snakke om ni tapte år når det gjelder å rekruttere de mest talentfulle ungdommene til teknologiske studier, slik NTH gjorde fram til 1995.

Mottoet for NTNU-prosjektet har ikke vært "landets beste studiested for teknologi", men "tverrfaglighet". Og dette sprang ikke ut av et ønske fra mange ansatte. I stedet var og er det et fra oven pådyttet politisk prosjekt. Det var nå en gang dette som Djupedal, rektor/politiker Karsten Jakobsen og andre forsøkte å begrunne sin konstruksjon med. (Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti gikk inn for dette, Høyre og Senterpartiet - mindretallet i komitéen - gikk inn for fullstendig løsrivelse av NTH fra det daværende Universitetet i Trondheim.)

Tverrfaglig besvergelse
I ettertid har "tverrfaglighet" blitt en besvergelse, et rituelt pliktløp for oss som sitter her etter dem. Tverrfaglighet er noe som få er mot (på samme måte som vi ikke er mot "godt vær"), men som de aller fleste trekker på skuldrene over når det gjentas som et slags mantra. For vi veit at der hvor det er naturlig, greier man å finne samarbeidspartnere innen andre disipliner. Der det ikke trengs, fortsetter man som man har gjort. Dette finner man ut sjøl. Det er ikke nødvendig med jevnlige prekener om dette - det virker heller mot sin hensikt.

I tillegg til de stadige formaninger, "visjoner" og "strategier" som genereres og utbasuneres fra de administrative sjefer (som det blir relativt flere av samtidig som de sørger for å dra fra oss andre lønnsmessig) og de akademisk-napoleonske lederskikkelser (noen av dem er studenter), har vi blitt utsatt for en serie tiltak som springer ut av det ulykksalige fusjonsprosjektet, direkte eller indirekte: Omkalfatring av fakultetene, omkalfatring av arbeidsoppgaver, flytting av folk mot deres vilje, skadelig "harmonisering" av administrative systemer, nedlegging av viktige sentrale servicefunksjoner på Gløshaugen (flyttet til Dragvoll eller ut på fakultetene), en budsjettmodell som man aldri får skikk på, økonomisystemer som setter grå hår i hodet på det administrative personalet ute på instituttene.

Paradis for prosjektmakeri
Med et mindre, mer homogent og sjølstyrt NTH med vel innarbeidede rutiner på alle områder, er det for meg temmelig opplagt at det meste av dette ville vært unngått, og vi ville kunne konsentrert oss desto mer om å forbli den beste utdanningsinstitusjon for teknologi i landet. Samtidig ville vi fått svært mye drahjelp fra begrepet "NTH", med en slagkraft basert på 94 års vellykket aktivitet.

Den permanent uavklarte situasjonen etter fusjonen i 1996 har skapt et paradis for alskens prosjektmakeri og -makere. Fordi NTNU er nytt og dermed "i endring", så blir det lettere å pøse på med påfunn, å omorganisere, hyre inn direktører og konsulenter, generere mer papirmølle og tiltak som ingen av dem som driver med forskning og undervisning har bedt om. Det foreløpige klimaks er nådd med "samlokaliseringsprosjektet".

Utfordringa til dem som mener at man ikke skal snakke om NTH-elefanten i stua, bli da: Tror dere Norge hadde ligget bedre eller dårligere an i dagens meget alvorlige situasjon når det gjelder unge menneskers labre interesse for å velge teknologisk utdanning, hvis vi hadde fått lov til å beholde NTH?

Trond Andresen
studieprogramleder og rekrutteringsansvarlig
teknisk kybernetikk