LESERBREV

Petter Wiig: Mer om rolleblandinger (9.5.05, 16:18)

Etter mitt innlegg i Universitetsavisa om rolleblandingen tillitsvalgt - styrerepresentant, har Jomar Finseth, Jørn O. Sæternes og Svein Kristiansen, alle i egenskap av tillitsvalgte, tatt til motmæle. Det er jeg glad for.

Før jeg kommenterer deres innlegg, skal jeg utdype poenget mitt noe:

Etter mitt syn er det som regel minst én av to betingelser som må fylles for å forsvare en plass i et styre: Enten representerer man en spesiell kompetanse som det er viktig å ha i styret - eller så representerer man interesser det er legitimt kommer til uttrykk. Jeg tror det er en fordel for NTNU at styremedlemmene velges i kraft av sin kompetanse - og ikke for å ivareta spesielle gruppers (legitime) interesser.

Ett av grepene for å sikre bred kompetanse i Styret er å sørge for at medlemmene har ulik bakgrunn. Dette igjen kan langt på vei sikres gjennom en blanding av interne og eksterne medlemmer, samt bestemmelser om at de interne medlemmene skal velges blant ulike grupper, for tiden fast vitenskapelig ansatte, midlertidig vitenskapelig ansatte, teknisk/administrativt ansatte og studenter.

Men i tillegg er det bestemt at studentene skal velge studentmedlemmene, at de vitenskapelige ansatte skal velge medlemmer som er vitenskapelig ansatt osv. Kanskje ikke så unaturlig - og det er muligens lettvint - men det har den sideeffekten at disse medlemmene lett kan oppfattes som representanter for sine velgergrupper. Og dette synes jeg er uheldig, ikke minst fordi det vil skape forventinger om at de skal ivareta "sine" gruppers interesser. Legitimt nok, men ikke nødvendigvis til institusjonens beste.

Og dermed står jeg fast ved det uheldige ved rolleblandingen tillitsvalgt - styremedlem, fordi forventingene til slike styremedlemmer vil bli forsterket, og dobbeltrollen vil være både vanskelig å spille og vanskelig for andre å forholde seg til.

Denne problemstillingen kan for øvrig godt utvides til å gjelde også andre rolleblandinger. Jeg vil for eksempel mene at ansatte i Sentraladministrasjonen, dersom en vesentlig del av deres arbeid for eksempel er å skrive saksforelegg til Styret, bør være varsomme med å la seg velge inn i nettopp dette styringsorganet. Selv om det er Styrets sekretær som er ansvarlig for framlegging av sakene, har disse saksbehandlerne i egenskap av å være premissleverandører en spesiell innflytelse på Styrets arbeid, ikke minst når "egne" saker skal behandles.

Et annet eksempel vil være ansatte som har som en del av sitt arbeid å bistå på arbeidsgiversiden i forhandlinger med tjenestemannsorganisasjonene. Dersom disse ansatte er fagorganisert, og lot seg velge inn i disse organisasjonenes styrer, tror jeg dette vil være en svært uheldig rolleblanding som vil gå på legitimiteten løs.

Så til innleggene.

Jeg synes Finseth og Sæternes, mot sedvane, bommer på målet. Vi er ikke uenige i kompetansespørsmålet. Tvert i mot - jeg kan vanskelig tenke meg en bedre bakgrunn for styremedlemmer valgt av ansatte til å sitte i Styret enn nettopp fagforeningsarbeid - nettopp av de grunner som Finseth og Sæternes nevner. Mitt poeng er som nevnt problemene med å være to forskjellig ting samtidig.

Svein Kristiansen treffer derimot målet perfekt, hvis vi ser bort fra valgkampdelen av hans innlegg. Det virker som om han i den første delen av innlegget legger til grunn at jeg er en del av "administrasjonen" og at det jeg skriver må forstås i forhold til det. Første setning "Administrasjonens selvoppnevnte samvittighet, Petter Wiig, har i et salvelsesfullt innlegg..." tyder på dette. Den sjikanøse stilen han har valgt å anlegge i store deler av innlegget tyder på det samme - jeg antar han har en mer saklig holding til meningsmotstandere som ikke tilhører "administrasjonen".

Når Svein Kristiansen, med sin erfaring fra ulike arenaer, ikke klarer å skille andres roller, i dette tilfelle rollen som ansatt med egne synspunkter på den ene siden, og rollen som premissleverandør for styre og ledelse kombinert med iverksetter av deres vedtak på den andre siden - hvem andre skal da kunne skille skitt fra kanel?

Slik anskueliggjør Kristiansen mitt poeng på en måte jeg selv ikke kunne ha gjort bedre.

Petter Wiig