LESERBREV

Dag Svanæs: Lærdommen fra USA-valget i 2000. (12.5.05, 15:15)

Det at noen KAN ha stemt feil, undergraver legitimiteten til styrevalget. Den eneste fornuftige løsningen er å gjennomføre et tilleggsvalg.

Som vi alle husker, ble presidentvalget i USA mellom Bush og Gore i 2000 preget av de valgtekniske problemene i Florida. Valget endte opp i USAs høyesterett, noe som ga Bush store legitimitetsproblemer som først ble glemt etter 11. september året etter.

Problemet den gangen var ikke at noen bevisst hadde fusket, eller at noen direkte var å klandre, men at det var grunn til å anta at noen velgere kunne ha stemt feil. Valget ble et ”hot” tema innen mitt eget fagfelt menneske-maskin-interaksjon.

Vi har nå en lignende situasjon ved NTNU, der noen har grunn til å tro at noen kan ha stemt feil. Dette undergraver legitimiteten til valget. Til forskjell fra USA-valget så har valgstyret mulighet til å rette opp problemet før det blir et legitimitetsproblem. Ingen er å klandre for at det har vært tekniske problemer, og jeg antar at de fleste vil godkjenne at valget fortsette en dag til med mulighet til å velge på nytt for de som ønsker det. Det er da viktig at det ikke lekker ut noen resultater før også tilleggsvalget er over. Dette for å unngå at noen skal kunne ha mulighet til å velge strategisk.

Det er lett å argumentere for at et slikt tilleggsvalg er unødvendig, men i denne saken handler det ikke om gode argumenter men derimot om å skape tillit. Tillit er en subjektiv opplevelse som nettopp er kjernen i hele demokratiet, og kvaliteten på valget kan i stor grad måles som summen av velgernes tillit til at valget har foregått riktig. Dersom denne tilliten ikke er så nær 100 prosent som mulig, så nytter det ikke for en ledelse å skylde på irrasjonelle følelser fordi det hele altså paradoksalt nok bygger på følelser (tillit). Den eneste fornuftige løsningen er å la "føre var" prinsippet gjelde, og gjennomføre et tilleggsvalg.

Dag Svanæs
IDI