LESERBREV

Sven Erik Svendsen: Om å ansette dekanus - spesielt på AB-fakultetet (20.5.05, 15:25)

Universitetsreformen har blant annet ført til at jobbene som dekaner ved NTNU nå er utlyst. Egentlig er det bare å søke, og så lang virker alt greitt.

Men hva slags kvalifikasjoner en er ute etter? Dette står det selvsagt mye vakkert om i utlysingen, og det påståes at en også skal ta i bruk nye markedsføringsknep og ekstern bistand i ansettelsesprosessen. Likevel henger nok både kvalifikasjonskrav og prosessen dessverre i lufta.

Et oppdrag med å bistå kan bli en utfordring og kan vanskelig bli særlig profesjonelt. For slik handtering må vel bety at en har vært borti det samme minst en gang tidligere. Og ingen er ansatt en slik jobb før her til lands. På tilsvarende utenlandske institusjoner er det riktignok vanlig med engasjerte eller ansatte ledere. Men sammenlikninger blir plundrete fordi mange ting er forskjellige, som tradisjoner og styringsformer, ansettelsesmåter og arbeidsbetingelser.

Det en vet litt om, er såkalte kunnskapsbedrifter, for eksempel arkitektkontor. Og det er vel bare ett krav til lederjobben som gjelder universelt: at vedkommende har en viss faglig tyngde og er respektert for slik innsats i og utenfor bedriften. Ledelsesskolering og administrasjonsferdigheter blir på en måte sekundært - og er egentlig trolig ganske oppskrytt. Og derfor har vel alle forsøk på å innsette en eller annen blårussvariant i slik virksomhet nesten alltid vært mislykket.

Selvstendighet og initiativrikdom
På Fakultet for arkitektur og billedkunst i Trondheim finnes det strukturer og kulturer med stor overlevelseskraft relativt upåvirket av omorganiseringer og dekanskifter. Og det finnes stor grad av selvstendighet - på godt og vondt - og initiativrikdom blant lærere og forskere. Mange driver med det de driver med relativt uavhengig av målstyring og virksomhetsplaner, overordnete strategier og omstruktureringer og alle andre påfunn som ledelsen til stadighet har for seg. Og slik vil det nok fortsette.

Dessuten har organisasjonsteoretikere og personalkonsulenter aldri gjort alvorlige forsøk på å forstå hva slags virksomhet det er som egentlig foregår på slike steder. Det meste av metoder og terminologi er i våre markedsstyrte dager selvsagt hentet fra næringslivet - og har vist seg temmelige ubrukbare. Universiteter og arkitektskoler er nå engang som kjent ikke pølsefabrikker.

Nye krav fra grunnplanet
Å være dekanus på en arkitektskole blir på mange måter som å lede et stort arkitektkontor. Men i tillegg til faglig rykte og posisjon, må en inneha vitenskapelig kompetanse og kjenne litt til akademiske irrganger. Hittil har vervet blitt utført ved siden av noe faglig virksomhet og de fleste valgte dekaner har trolig sett fram til den dagen de skulle slutte å agere leder for å fortsette en mer fornuftig virksomhet. Og dette er en av grunnene til at det - med velvilje fra grunnplanet - har fungert til nå. Folk har forstått, godtatt og oversett litt varierende stil, grep og manglende orden og struktur. Men med en heltidsansatt faglig leder, blir kravene nedenfra kanskje annerledes og skarpere. I tillegg skal selve reformen selvfølgelig føre til effektivisering og økonomisering. For det var jo hele hensikten.

”Nya tongångar” reiser spørsmålet om hvordan en som ønsker å bli dekanus kan være skrudd sammen. Det ligger en motsetning i at det må være noen som har faglig tyngde og prestisje og som samtidig kan tenke seg ikke bare å gi opp all slik virksomhet i en lang periode, men i tillegg gå inn i et såpass uryddig kulturelt og administrativt landskap som det en slik institusjon kan være - og utvilsomt er i det nordenfjeldske. Her kommer kanskje Marx støttende til - ikke Karl, men Groucho og altså en av brødrene (som jeg også har sans for) - med sin uttalelse om at han aldri kunne tenke seg å melde seg inn i en forening som ville ha ham som medlem.

Til nå har en praktisert et gammelt og velkjent prinsipp om at det er lurt å velge blant de ikke-villige til slike oppdrag. Ny forskning viser da også at det blant næringslivsledere - med sine gutteklubber, skyhøye lønninger og fallskjermer, avanserte og kostbare ansettelsesprosedyrer - er forholdsvis langt flere maktglade psykopater enn i resten av befolkningen.

Forbedringspotensial
Det påståes at de ansatte - eller "medarbeiderne" på konsulentdialekt - skal få et ord med i laget. Nå meddeler AB-fakultetsledelsen seg stort sett nedover i rekkene via relativt intetsigende møtereferater; det fra siste fakultetsstyremøte som ligger ute er i skrivende stund fra november i fjor og fra siste ledergruppemøte fra mars i år. Så med hensyn til informasjon og medvirkning er det allerede et betydelig forbedringspotensial. At prosessen trolig vil bli overstyrt og neppe lar seg påvirket av grunnplanet i særlig grad, gjør nok dessverre ikke saken bedre. Eller jobben mer fristende?

Sven Erik Svendsen