LESERBREV

Lars Klottrup Berge: Dialog, monolog eller diktat? (8.6.05, 20:48)

Jeg ønsker å kommentere artikkelen "Er dette dialog?" skrevet av Tore Oksholen.

Jeg skal ikke vie mye plass til det presseetiske i saken ettersom Ola Edvin Vie har skrevet et veldig godt innlegg om dette. Jeg er enig med hans vurderinger.

Hele artikkelen bærer preg av å være et direkte og feigt angrep på Bassam Hussein, selv om journalisten mener dette skulle være "ein gladsak om ein israelsk diplomat og ein palestinar tilsett ved NTNU som snakka ordentleg saman."

Og det er dette jeg vil fokusere på. Oksholen skriver:

"Til slutt spør eg begge om denne trua på at bare ein snakkar saman så vert det fred - om det er ein naiv, særnorsk tru." Dessverre har han unnlatt å gjengi svarene på dette spørsmålet.

Mitt svar til dette spørsmålet vil være nei. Dialog kan være positivt, men at folk snakker sammen vil ikke skape fred i Midtøsten. Selv om mange journalister melder om optimisme og framgang i "fredsprosessen" (som strengt tatt har ligget død siden intifadaen brøt ut september 2000, i realiteten kanskje enda tidligere) er tingenes tilstand for vanlige palestinere ikke på bedringens vei.

Den folkerettstridige muren, som sammen med et stadig mer "etnisk rent" veinett for jødiske bosettere bokstavelig talt sementerer et israelsk apartheidregime på Vestbredden som bygges dag for dag. Israelske industrisoner planlegges oppført på det som i realiteten vil være israelsk annektert side av muren, land stjålet fra palestinerne på Vestbredden. Disse industrisonene vil bidra til grov utnyttelse av palestinsk arbeidskraft, for finansiering av videre okkupasjon og utvidelse av bosetterkoloniene.

Dialog vil ikke kunne skape en rettferdig fred fordi det er Israel som okkupasjonsmakt som sitter med nøkkelen til løsningen. Folkeretten legger rammene for en framtidig fred, senest slått fast av den internasjonale domstolen i Haag 9. juli i fjor. Men Israel ønsker ikke en løsning basert på folkeretten, de ønsker heller å diktere løsningen selv. Og det har de jo dessverre muligheten til så lenge det internasjonale samfunnet ikke ønsker å ty til pressmiddel.

Dialog er ikke et slikt pressmiddel fordi Israel kan fortsette etableringen av nye fakta på bakken i de okkuperte områdene samtidig som de har en dialog med palestinerne. Det er det de gjør nå. Mens det internasjonale samfunnet jubler over at denne "dialogen" har gjort at Israel slipper fri 400 (av i alt 8000) politiske fanger sperres drøyt halvparten av Vestbredden inn i isolerte ghettoer.

Med den enorme maktforskjellen mellom Israel og palestinerne tatt i betraktning, betyr det lite fra eller til om Israel snakker til eller med palestinerne om framtiden i de okkuperte områdene. Det er uansett israelsk diktat fordi Israel ikke har noen interesse av å ta hensyn til palestinerne eller folkeretten så lenge de ikke møter konsekvenser.

Israels folkerettsbrudd bør få konsekvenser i form av sanksjoner. På samme måte som vi reagerte mot apartheid i Sør-Afrika, må vi reagere på apartheid i de okkuperte palestinske områdene. Det mest soleklare tiltaket vil være en øyeblikkelig og total norsk våpenboikott og -embargo av Israel. Men det er ikke bare på regjeringsnivå dette sanksjoner kan gjennomføres.

At Studentersamfundet i Trondheim har bestemt seg for å boikotte Israel er et godt tegn. Universitetene kan for eksempel se til Storbritannia. Den britiske Association of University Teachers (AUT) vedtok i april boikott av to israelske universiteter som en advarsel til israelsk akademia. Dersom de ikke tar klart avstand fra den israelske okkupasjonen, vil de bli møtt med ytterligere sanksjoner. Andre sektorer av norsk samfunnsliv bør også engasjeres kraftigere. Kirkenes Verdensråds (KV) sentralkomité har for eksempel oppfordret medlemskirkene til å trekke ut investeringer fra selskaper som er involvert i de områdene Israel okkuperer.

Så lenge vi prøver å skape dialog mellom okkupanten og den okkuperte, samtidig som okkupanten styrker sin posisjon gjennom nye folkerettsbrudd, og disse forbrytelsene ikke får konsekvenser, går vi okkupantens ærend.

Israel vil ikke gi reelle innrømmelser før de blir presset til det og dermed har en egeninteresse av det. Å tro noe annet er kanskje ikke særnorsk, men i alle fall naivt.

Lars Klottrup Berge, Ungdom For Fritt Palestina