Dragvolls siste sopp? (14.6.05, 08:10)

NTNU har brukt 6 millioner kroner på fukttiltak på Dragvoll. Resultatene fra den siste mikrobiologiske undersøkelsen viser at pengene er vel anvendt – tilstanden har normalisert seg, og NESTEN all sopp er borte.

FAKTA

OM RAPPORTEN: De mikrobiologiske luftundersøkelsene er gjennomført som en screeningundersøkelse (luftmålinger i utvalgte rom) og omfatter 10 av totalt 12 bygg på Dragvoll. Kontrollundersøkelsen omfatter spesielt rom hvor det under den første undersøkelsen i november 2003 ble gjort mikrobefunn, og deretter gjennomført tiltak.

En ny Sintef-rapport om de mikrobiologiske forholdene på Dragvoll viser at floraen helt klart har normalisert seg etter alle tiltakene Teknisk avdeling har gjennomført. Sammenlignet med undersøkelsen som ble gjort i november 2003, er nesten all muggsopp forsvunnet.

- Vi har skiftet mesteparten av all taktekking på bygg 1 til 6, og fjernet porøse materialer. Alt dette for å stoppe uønsket fukttilgang, og for å skifte ut fuktskadde og infiserte bygningsmaterialer, sier Geir Nilsen, seksjonssjef ved Teknisk avdeling.

Ingen grunn til bekymring
Rapporten fra Sintef Energiforskning er gledelig lesning: på oversiktskartet over Dragvoll er kun få områder merket av med rødt eller gult, noe som indikerer funn av enten termotolerant muggsopp eller dominans av enkeltmikrobe. De få funnene som er gjort gir ingen grunn til bekymring, mener senioringeniør Elisabeth N. Haugen, som har utarbeidet rapporten.

- Om du hadde lett i ditt eget hjem, ville du kanskje funnet samme antall merknader. På grunn av at Dragvoll har vært så utsatt, la vi lista høyt. Funnene kan være rester fra lokale kilder eller rett og slett sopp fra potteplanter.

SISTE MUGGSKANSE: Hovedfagsstudentene Petter Øyn, Marianne Holand og Åshild Odeen oppholder seg mye på rom 10555. Her ble det påvist muggsopp i den ferskeste rapporten fra Sintef Energiforskning.

En kjempejobb
Det som ikke er så gledelig lesning, er at omtrent halvparten av markørene for lokale avvik fra normal flora befinner seg i bygg 10, nivå 5.

- Noen av disse funnene er ”gamle”, mens andre var nye. Det er vanskelig å si hva dette skyldes, og det blir så klart igangsatt tiltak, sier Haugen, som berømmer Teknisk avdeling, som etter hennes mening har gjort en kjempejobb.

Geir Nilsen tror avvikene skyldes en lekkasje som kan ha skjedd i nyere tid.
- Vi undersøker forholdene i bygget, og kommer til å ta utbedringsarbeidet som står igjen så fort det lar seg gjøre, sier Nilsen.

Avslappet holdning
I bygg 10, nivå 5, på rom 10555 sitter hovedfagsstudentene Petter Øyn (26), Marianne Holand (27) og Åshild Odeen (27). De blir litt forskrekket når de hører om soppen som visstnok befinner seg i rommet, men tar det med knusende ro.

UT IGJEN? Ellen Andenæs måtte flytte ut fra kontoret under siste renovasjonsrunde. Nå viser det seg at rommet ennå ikke er fritt for muggsopp, og Andenæs er spent på om hun må flytte igjen.

- Jeg har noen luftveisplager, men det skyldes kanskje at jeg i tillegg har bodd på en råtten hybel med dårlig inneluft, tror Marianne Holand, som har hatt dette rommet som arbeidssted de siste 2,5 årene.

- Om en får hodepine kan det jo skyldes hovedfagsoppgaven også, ler Petter Øyn, som har sittet her i ett år. - Det er bra at teknisk avdeling kartlegger soppen, slik at vi får den bort, legger han til.

Tiltak uten effekt?
Førsteamanuensis Ellen Andenæs sitter også i bygg 10, nivå 5. Hennes kontor er et av dem som ble behandlet sist, men som ennå ikke er friskmeldt. Under renoveringsperioden, som pågikk mesteparten av fjoråret, fikk hun beskjed om å sitte hjemme og jobbe. Hun var likevel heldig og fikk låne et kontor ved Institutt for moderne fremmedspråk.

Tekst og foto: Beate Horg