MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Kong Olavs pris til Kaasa (13.6.05, 14:15)

Stein Kaasa var Nordens første professor i lindrende medisin og arbeider for uhelbredelig kreftsyke. I dag mandag mottok han Kong Olav Vs kreftforskningspris for innsatsen.

Prisen på 750.000 kroner er opprettet av Kreftforeningen og ble overrakt av Gro Harlem Brundtland i Oslo i dag.

ÆREFULLT: Professor og Instituttleder Stein Kaasa er beæret med en av Norges gjeveste priser for forskning.
I tet
Kaasa fikk prisen for sin forskning innen palliativ medisin – fagfeltet som tar seg av behandling, forskning og fagutvikling i forhold til uhelbredelig kreftsyke med kort forventet levetid. Kaasa har bygd opp det norske forskningsmiljøet på lindrende medisin fra grunnen av, og har trukket med ulike fagmiljøer i arbeidet. Under hans ledelse har det tverrfaglige forskningsmiljøet ved NTNU markert seg i det internasjonale elitesjiktet.

Anerkjennelse
- Kong Olav Vs kreftforskningspris er, ved siden av Jahre-prisene, den viktigste utmerkelsen vi har for forskning her i landet. Den representer en stor anerkjennelse, sa den glade prisvinneren før den høytidelige overrekkelsen. Prisbeløpet på 750.000 kroner vil han bruke til Forskningsgruppa innen palliasjon, etikk og anvendt klinisk forskning.

- Du er leder for Institutt for kreftforskning og molekylær medisin. Der har vi også professor og tidligere instituttleder Hans Krokan, som fikk Jahreprisen i fjor. To av landets beste forskere samlet på ett brett - hva er hemmeligheten?

Gjensidig styrke
- Resultatene har ikke kommet over natta, men er frukter av forskningsinnsats over lang tid. Krokan har bidratt mye til min forskning, og jeg til hans. Krokan er basalforsker og jeg forsker klinisk. Når vi kobler kunnskap fra molkylærbiologi - Krokans fagfelt - til klinisk forskning, gir det felles styrke og en gjensidig berikelse.

Forskningsgruppa til Kaasa var blant de få som ble vurdert som ”utmerket” under en internasjonal evaluering i 2003. Faktisk regnes den som verdensledende innen lindrende behandling. Kaasa mener forklaringen på suksessen er stor grad av tverrfaglighet og et godt internasjonalt nettverk.

EN GOD KLEM: Gro Harlem Brundtland overrakte Kong Olav Vs kreftforskningspris og ga prisvinneren en blid klem. Foto: Hege Fantoft Andreassen, Kreftforeningen.
Banebrytende
I forskningsgruppa har han molekylærbiologer, anestesileger, klinikere, farmakologer og teknikere. Det gode samarbeidet har ført til mange artikler i seriøse og vel ansette tidsskrifter. Kaasa har bidratt med 285 av dem. Jakten på smerte-genet er blant arbeidene som har vakt internasjonal oppsikt. Dette er banebrytende arbeid som skal finne ut hvorfor smerteterskelen til folk varierer.

- Hva er de største utfordringene akkurat nå?

Biobank for lungekreft
- Vi arbeider med å finne nye behandlingsformer for å lindre smerter, der vi blant annet tester ut opiater (opiumholdige legemidler). Videre er vi i gang med å utvikle et ”intelligent” spørreskjema – det vil si at det er databasert og online hjemme hos pasienten. Utviklinga skjer blant annet i samarbeid med teknologimiljøet ved NTNU.

Det siste store prosjektet han nevner, er etablering av en stor biobank for lungekreft.

- Målet er å registrere alle som får diagnosen i Midt-Norge. I internasjonal målestokk blir dette et unikt materiale, fordi vi har god oversikt over befolkningen og samler kunnskap om alle pasientene i området, opplyser Kaasa.

Av Synnøve Ressem