LESERBREV

Trond Andresen: Replikk om journalistikk og "Kinderegg" (17.6.05, 11:02)

Ove Kr. Haugaløkken er ikke begeistret for mitt forslag om å legge inn en del journalistikk-utdanning i det nye studieprogrammet "siv.ing. og lærer". Han sier blant annet at det ikke er plass, at dette derfor er et slags "Kinderegg-ønske" fra min side.

Videre sier han at mitt forslag viser manglende respekt for journalistfaget.

Jeg kunne svare på dette på to måter, polemisk og langt, eller kort og vennlig. Nå har vi i mellomtida hatt en hyggelig telefonsamtale som viser at avgrunnen mellom oss ikke er veldig stor, så jeg velger den siste varianten.

Først: Er det ikke plass?
- Leseren kan ta en titt på den generiske studieplanen for "siv.ing. og lærer", som du finner her i form av en tabell som viser emnene i de 5 siste semestrene som dette strekker seg over. Hvis en for eksempel lar fordypningsemnet i 9. semester dreie seg om journalistikk (et fordypningsemne inneholder to fagtemaer og en prosjektoppgave), så vil det bety at studenten gjennomløper ca. 680 timer samlet med journalistisk opplæring og egeninnsats (basert på den normerte arbeidstid som gjelder for siv.ing.-studiet). Hvis vi tenker oss at det i tillegg tilbys en "formidlingslandsby" rettet mot journalistikk i "Eksperter i team" (EiT) i 10. semester (se samme tabell), blir det 240 timer til. Dette siste kunne tenkes gjennomført ved at hver gruppe skal lage en videoproduksjon om et populærvitenskapelig tema. Jeg tenker høyt her, så ting kan kanskje gjøres noe annerledes. Det viktige poenget, som framgår ved å betrakte de øvrige emner i tabellen, er at disse forslagene verken går ut over den pedagogiske delen av studieprogrammet, eller den teknologiske. Snarere støtter de opp under hverandre.

Så: Er dette å fuske med journalistfaget?
- Journalist er ikke en beskytta yrkestittel. Hadde det vært det, ville det mildest talt skapt problemer for våre medier. For en betydelig andel av dem som jobber der som journalister har ikke journalistfaglig utdanning. Mange av dem har ingen akademisk bakgrunn. De har havnet i yrket på grunn av interesse og talent. Jeg har sjøl jobba som radiojournalist og -redaktør i 14 år (altoppslukende deltid i nærradio, noe heltid i NRK). Ut fra egne erfaringer og bekjentskaper vil jeg si at de dyktigste jeg har støtt på ikke nødvendigvis kommer fra Journalisthøgskolen i Oslo eller Distriktshøgskolen i Volda. Jeg vil også hevde at en sivilingeniør som har jobba 700-900 timer med slikt stoff i studiet, er i stand til å arbeide som journalist. Og la meg legge til: her snakker vi om spesialisert opplæring. Vedkommende skal ikke bruke tid på å lære kommunestyrereferat, sportsreportasje eller livsstilsjournalistikk.

Så, Haugaløkken og andre skeptikere: dette kan la seg gjøre, hvis viljen er til stede.

Trond Andresen
Teknisk kybernetikk, medlem i studieprogramrådet for siv.ing. og lærer