MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

LESERBREV

Bjørn Utgård: Den kvalitetsreformerte eksamen (17.6.05, 22:45)

Fire timers eksamen er nå standarden for sivilingeniørfag, før var det fem timer. Men arbeidsmengden er den samme som før, og studentene får ikke vist hva de kan.

Utmattelsen var tilsynelatende utbredt, da klassen min endelig kunne nyte semesteravslutningen med en god gammeldags eksamensfest sist fredag. Vi snakket om sommerplaner, hvem som skulle reise hvor, og ”hvor skal du jobbe i sommer, da?” God, gammeldags eksamensprat ble det også: ”Hva fikk du på oppgave 3?” eller ”Skikkelig vanskelig eksamen i år, altså!”

Slike eksamensavslutninger er viktige for samholdet og trivselen i studenttilværelsen. Lytter en til praten kan de også være gode kilder for innsikt i studenthverdagen. Det som syntes tydelig i år, som i mindre grad har vært fremtredende før, var den utbredte oppfatningen om at det hadde vært alt for dårlig tid på de fleste eksamenene. De fleste hadde rett og slett ikke følelsen av at de hadde fått tid til å vise hva de virkelig kunne. Så var jeg altså ikke alene i oppgittheten!

Det å tenke og reflektere, og vri hjernen for å komme på gode løsninger på oppgavene ble det lite tid til. De enkleste oppgavene får en jo alltids til uten store problemer. Vanskeligere oppgaver derimot, slike som virkelig viser om en har peiling eller ikke, krever tid til å tenke. Blir det trangt med tid er det denne typen oppgaver det går ut over. For lite tid på eksamen fører bare til at resultatene blir dårligere, og at eksamen blir redusert til en øvelse i å skrive ned så mange ting du husker innen ”Eksamenstiden over, det er ikke lov til å skrive mer.”

Hvorfor er det slik? En forklaring er at det ikke alltid er greit å forutse hvor mye tid studentene trenger på eksamen. Men det bør vel kunne avskrives som unntak? Og det skulle vel også kunne føre til at man i noen tilfeller får i overkant god tid, noe jeg ikke har hørt om. Inntrykket fra denne eksamensperioden er ikke at dårlig tid på eksamen er unntak, men snarere regelen.

For et års tid siden ble reglene endret til at fire timers eksamen skulle være standarden for sivilingeniørfag, fra fem timer, som var regelen før. Årsaken til dette var så vidt jeg husker at man skulle få plass til to eksamensbolker hver dag, noe som visstnok ikke ville være mulig dersom eksamenstiden var fem timer. Om det også hadde en faglig begrunnelse er uklart. Kvalitetsreformen fokuserer riktignok på at evalueringen av studentenes prestasjoner bør foregå underveis i semesteret, og at slutteksamen således skal gis mindre vekt. Slik jeg forstår det skulle dette bety at slutteksamen bør være mindre omfattende i arbeidsbelastning eller at den skal telle mindre inn på karakteren. Jeg kan i alle fall ikke skjønne at det skulle bety tjue prosent mindre tid på å gjøre akkurat samme mengden arbeid. Så man kan kanskje anta at reduksjonen i tid forutsatte tilsvarende reduksjon i arbeidsmengden. Denne forutsetningen virker i så fall i svært varierende grad innfridd; det er bare å sammenligne med tidligere års eksamenssett.

Evalueringsformer og eksamen er bare ett av de mange fokusområdene i kvalitetsreformen. Jeg tror alle vil tjene på at vi går gjennom hvordan kvalitetsreformen har blitt gjennomført, og vurderer hva vi bør gjøre for å komme ut med positivt fortegn. Helt sikkert er det at en eksamensordning som ikke får det beste ut av studentene, er ingen tjent med.

Bjørn Utgård
Student, Energi og miljø

 
 
    
 SEND INN LESERBREV TIL
 REDAKSJONEN >>>
 
 FLERE LESERBREV:
Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk (19.1 2010)
 
Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken (15.1 2010)
 
Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut? (13.1 2010)
 
Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK (30.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis (21.12 2009)
 
Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU” (15.12 2009)
 
Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva? (10.12 2009)
 
Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker (10.12 2009)
  Allan Krill: For mappa mi (14.12 2009)
 
Per Carlsen: Læresteder i klemme (7.12 2009)
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme (9.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Saltkraftverk (30.11 2009)
 
Arkiv