Hvis man vil øke antallet bør en bruke prinsippet for livslang læring. NTNUs etter og videreutdanning bør inkludere tilbud i journalistikk eller "Science Writing". Det er store omstillinger i arbeidslivet. Noen teknologer får lyst på andre arbeidsoppgaver enn de de er utdannet for. Med erfaring fra bedrifter eller forvaltningen har de et større perspektiv enn nyutdannede. De vil ha gode forutsetninger for å fungere godt som formidlere. Dessuten bør unge mennesker søkes fokusert mot de store mangelområdene i samfunnet: Teknologer med oppdatert kunnskap og lærere i realfag.

Problemet (med manglende stoff om i mediene) er imidlertid neppe mangel på kompetente formidlere. Mediene er interessert i det spektakulære. Folkeopplysning fra "maktmennesker" betraktes å gjøre pressen til mikrofonstativ. Det vil man selvsagt ikke være selv om det kunne bidra til å forbedre forutsetningene for at et demokratisk samfunn skal fungere. Det skjer ikke så mye spektakulært. Da må det spektakulært "produseres" på medienes premisser. Forskeren som avslører uregelmessigheter eller hevder å løse menneskenes store problemer (om noen år) vil få topp oppslag i bestrebelsene etter å oppnå offentlig ære og forskningspenger.

Watergate hevdes å være pressens ideal. Etter mitt syn har idealene til Randolf Hearst (han som skapte den kommersielle tabloide journalistikken og brukte mediemakt til å fremme egne interesser) for lengst fortrengt den kritiske journalistikken. Voksne skribenter vil ha bedre forutsetninger for å motstå presset i retning av å fordreie innholdet for å finne den salgsfremmende innfallsvinkelen.

Tore R. Jørgensen