ØKOLOGISK HUSBYGGING PÅ GLØSHAUGEN:
Renessanse for halm som byggemateriale (29.6.05, 06:53)

På plena bak Hovedbygningen på Gløshaugen har det vært ulike ”halmskulpturer” å se i det siste. Det er arkitektstudent Gustav Fredrik Pedersen som i sin hovedoppgave utfører fullskala prøver av halm som byggemateriale for hus. – Halm er et sunt og billig byggemateriale, påpeker Gustav.

Man trenger ikke snakke lenge med Gustav Før man skjønner at man har med en entusiast å gjøre, en som har tenkt å gå inn i arkitektgjerningen med et spesielt øye for økologisk husbygging.

INSPIRERT: Ellen Kjellmann (foran) henter inspirasjon til sin hovedoppgave fra den japanske arkitekten Shigeru Ban. Halmbyggeren Gunnar Fredrik Pedersen (bak) har den norske arkitekten Rolf Jacobsen som forbilde.

Bedre inneklima
- Halm gir bedre inneklima; veggene får puste på en annen måte når man bruker naturmaterialer fremfor å lage fuktsperrer av plast, påpeker Gustav. - Halm har god isoleringsevne, og kombinert med puss av leire blir dette et sunt hus som tilfredsstiller brannforskriftene.

Da vi besøkte prosjektet var konstruksjonen Gustav hadde bygget opp revet over ende av vandaler. Men Gustav tok hærverket med ro.

- Det er blitt mer en skulptur nå, konstaterer han. Ei lita jente som kom forbi begynte å leke seg i ”halmskulpturen”, og de nye formene har gitt Gustav nye ideer.

Halmen må finne sin form
Førsteamanuensis Finn Hakonsen ved Institutt for byggekunst, historie og teknologi er veileder for oppgaven. Han har i flere år vært halminteressert og har erfaring med halm som byggemateriale.

FAKTA

HALMHUS Vi har hørt historien om de tre små grisene og den store stygge ulven som blåste ned det dårlige halmhuset til en av grisene. Tiden er inne til å rette opp det feilaktige inntrykket og fortelle sannheten om halmballhusets fortreffelighet. Når en kan dokumentere over 100 års holdbarhet, høy brannmotstand, god isolasjonsevne, godt inneklima og økonomisk besparelse knyttet til egeninnsats, så er nølingens tid over. Halmballbygging er på fremmarsj over hele verden og fortjener å bli utforsket videre. I Norge har vi de siste årene bygget mer enn 30 halmballhus fra Trøndelag i nord til Vestfold i sør, og en rekke nye er på trappene. Norsk jord- og halmbyggeforening

- Forsøkene som Gustav gjør er interessante, forteller Hakonsen. - Gjennom disse eksperimentene prøver å finne ut av materialets særegne strukturelle og konstruktive egenskaper for på denne måten å kunne formgi bygninger.

- Nesten alle halmhus som bygges i dag har sine forbilder fra bygg av andre materialer. Noen ligner på koselige gamle danske bondehus, andre på tradisjonelle teglsteinsbygninger. Halm er et uutforsket, moderne materiale og utviklingen av arkitekturen og byggeteknikken bør gå hand i hand for skape gode bygninger i vår tid, mener Hakonsen.

Oppsto i USA
Halm ”til husbruk” skriver seg hovedsakelig fra USA, der det spesielt var stor interesse for dette i Nebraska fra 1900 og utover. Danmark har vært et foregangsland i Norden, og der er halm godkjent som byggemateriale i henhold til bygningsforskriftene.

- Her i Norge har det vært bygget ca 30 halmhus siden 1995, opplyser Gustav. Det er til og med en egen forening for denne entusiastgruppen, Norsk jord- og halmbyggerforening.

Brobyggerskolen er en institusjon som er med på å fremme økologiske byggemetoder, og forut for eksamensarbeidet har Gustav skaffet seg erfaring i halmbygging ved å delta på et prosjekt i regi av Brobyggerskolen i Russland.

- Det er blitt et problem å skaffe egnede halmballer, opplyser Gustav. - Pressene som lager gammeldagse, firkantede halmballer er nesten borte, nå er det bare rundballer det går på. De er ikke så velegnet for bygging, men Gustav kan fortelle at det i USA har vært gjort forsøk med denne typen baller også.

PAPIRKIRKE: Glimt fra interiøret i Shigeru Bans ”Paper Church” som har søyler av papp. Arkivfoto.

Japanskinspirert pappbygg
Halm er ikke det eneste billige naturproduktet som er aktuelt for miljøvennlig husbygging. I Japan er en arkitekt blitt kjent for sine fantasifulle konstruksjoner med papp som byggemateriale. Ellen Kjellmann, en medstudent av Gustav, deltar i eksperimenteringen i det fri med utprøving av pappsøyler i kombinasjon med tre.

– Ideen er hentet fra den japanske arkitekten Shigeru Ban, som har et ønske om å lage lette, resirkulerbare hus med papp som byggemateriale, forteller hun. Ellen har fått tak i papphylser som trykkeripapir er rullet opp på, og bruker disse i sine eksperimenter.

- Det er lettere å jobbe to sammen når man skal gjennomføre eksperiment i full skala, sier hun.

Tekst og foto: Arne Asphjell