|
LESERBREV Eivind Hiis Hauge: Noen teser om karaktersetting
(8.7.05, 00:42) Noen teser om karaktersetting (med vennlig, men bestemt hilsen fra avtroppende rektor): Det er ikke mulig å være 100% presis i utsagn om karaktersetting. All karaktersetting har et element av kontekst-avhengig skjønn.
Det er ikke mulig å konstruere et system der en gitt karakter i et gitt emne har samme betydning, uansett hvilken utdanningsinstitusjon i Europa som står bak. Betydningen av ECTS-karakterer er ikke uavhengig av en institusjons renommé.
Også innen vårt land vil forskjellige utdanningsinstitusjoners renommé variere. De nasjonale referansepanelene har som oppgave å sørge for kvalitativt felles oppfatninger av karakterene, og av begrepene knyttet til karaktersetting på forskjellig nivå. Full nasjonal uniformering er likevel et uoppnåelig mål.
Kvalitetsreformens suksess bør føre til høyere nivå på utdanningene, og skal ikke kunne måles i bedre karakterer. Med gitte minstekrav bør en likevel forvente at bedre oppfølging fører til noe mindre stryk.
De to viktigste parametrene i karaktersettingen er (1) minstekravet knyttet til laveste ståkarakter, og (2) kravet til en "gjennomsnittlig" besvarelse, som skal belønnes med C, "godt". Ytterligere detaljdiskusjoner, for eksempel om normalfordeling, bør ikke trekke oppmerksomheten bort fra disse to hovedpunktene.
Utdanninger, studieretninger etc. med høye opptakskrav vil kunne glede seg over mer ressurssterke studenter. Dette gir anledning til å heve ambisjonsnivået, til glede både for studentene og for institusjonen. Men det gir ikke grunnlag for systematisk å endre karaktersettingen i positiv retning.
Det er i strid med forutsetningene for ECTS-systemet dersom store populasjoner (om nødvendig akkumulert over tid) av videregående studenter systematisk får bedre karakterer enn begynnerstudenter. Det samme gjelder studenter i små grupper kontra studenter i store.
For studentene betyr rettferdig karaktersetting først og fremst rettferdighet relativt studenter innen samme fagkrets, romslig definert.
De foregående punktene understreker betydningen av at "diploma supplement" utvikles og tydeliggjøres slik at seleksjonsgraden til den gruppen studenten har vært en del av, blir tydelig for leseren. (Dette arbeidet er i gang.)
Dagens universitetslov gir lokalmiljøene større frihet i bruk av ekstern sensor enn tidligere. Dette innebærer at en lokalt kan vurdere ressursbruken og veie utstrakt bruk av ekstern sensor mot andre kvalitetshevende tiltak. Større frihet bør en se positivt på, også når den blir krevende.
Det er et lokalt lederansvar å påse at grunnreglene for karaktersetting er forstått og blir fulgt opp i praksis. Hensynet til rettferdig behandling av studentene og til NTNUs renommé krever det.
Uheldig praksis i fortid kan ikke rettferdiggjøre fortsatt uheldig praksis.
De to første prikkpunktene bør leses en gang til!
Eivind Hiis Hauge | 
