Strammer opp snille faglærere (30.6.05, 07:21)

Høyere utdanning har fått felles karaktersystem, men praksisen for karaktersettinga varierer. Noen lærere er alt for rause! Rektor ber nå fakultetene om å skjerpe seg og truer med straffetiltak.

DEMP NED bruken av toppkarakterer, er rektor Eivind Hiis Hauges sterke henstilling til faglærerne ved NTNU. Arkivfoto: NTNU Info/Arne Asphjell.

- Problemet melder seg i siste del av studiet og handler om at noen faglærere er for snille. Karakterene blir rett og slett for gode, utdyper rektor Eivind Hiis Hauge. Han påpeker at dette ikke er spesielt for NTNU, men gjelder for alle universitetene. Årsaken er at de tolker premissene for karaktersetting forskjellig.

Felles forståelse
NTNU innførte bokstavkarakterer allerede høsten 2001. I forbindelse med den nye universitetsloven i 2003 ble bokstavkarakterer innført som nasjonalt system for alle universiteter og høgskoler. Etterpå ble det opprettet nasjonale referansepaneler for hvert fagområde. De skal sørge for en felles forståelse på tvers av institusjonene, og påse at systemet fungerer etter hensikten.

Mister rettighet
- En enhetlig praksis er viktig, både for omdømmet til utdanningsinstitusjonen, og for at studentene skal få en rettferdig behandling, understreker Hauge. I et brev til fakultetene ber han om en kraftig innskjerping av dagens praksis. I brevet framhever han at det er instituttlederne som har ansvaret for at kvalitetsarbeidet følges opp. De skal påse at faglærerne utarbeider sensorveiledning og kriterier for karaktersetting, og reagere med tiltak hvis reglene ikke blir fulgt opp. – I verste fall kan en faglærer miste retten til å sette karakterer, opplyser Hauge.

Karakterinflasjon
I følge Hauge er karakterproblemene felles for alle fakultetene og finnes innen alle typer fag. NTNU har imidlertid mest informasjon om teknologifagene. Siden 2002 er det ført systematisk statistikk over bruken av karakterskalaen for sivilingeniørstudiet.

Statistikken viser at resultatene er godt i samsvar med forventningene i starten av studiet. For videregående emner blir det gitt påfallende mange A-er og B-er og gjennomsnittskarakteren fyker i været. Dette gjelder emner med få studenter, emner med prosjektbasert undervisning, fellesemner og masteroppgaver.

Skader omdømmet
- Det viser at ikke alle lærere eller fagmiljø har tatt innover seg de rammene for evaluering som loven og studieforskriften gir. Jeg forstår godt hvorfor det blir slik. Årsaken er høyst menneskelig og bunner i at det blir tettere kontakt mellom studenter og lærere i mindre grupper. Problemet er heller ikke av ny dato. Tendensen var akkurat den samme da vi brukte tallkarakterer, men nå er vi forpliktet av et felles system, og dermed blir problemet mer synlig. Vi kan ikke fortsette sånn. Det skaper ulike forhold for studentene, og det skader omdømmet vårt. NTNU har absolutt ingenting å tjene på å få ry på seg for å være uryddig og slepphendt i karaktergivinga, framholder Hauge.

NASJONAL DUGNAD: - Det haster med å rette opp feilene fra i går, sier Ann Rudinow Sætnan, og vil ha en nasjonal dugnad for å få orden på karakterene. Arkivfoto: NTNU Info/Espen Leirset

Feilene fra i går
Ann Rudinow Sætnan er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap og leder det nasjonale referansepanelet i fagene sosiologi, kriminologi og rettssosiologi. Etter ett og et halvt års arbeid oppsummerer hun at det er store forskjeller i karaktervurderinga – både mellom universitetene og mellom de forskjellige fagemnene. Dette mener hun er en konsekvens av at systemet ble innført før det forelå klare regler for hvordan det skal brukes. - Nå haster det med å rette opp feilene fra start, sier Sætnan, og bruker sitt eget fagfelt som eksempel.

Felles beskrivelse
– Vi oppdaget en klar forskyvning mot beste karakter (A) i videregående kurs og mastergradskurs. Vi så tendensen tidlig og tok et oppgjør med det. Vi kom fram til en kvalitativ beskrivelse av karakterene som vi mener er i tråd med intensjonene i karakterskalen. Etter dette deler vi ut C til prestasjoner som er som forventet, B til dem som er betydelig bedre, og A til fremragende. Da vi fikk denne presiseringen føltes det med en gang riktig og gi mest C, forklarer Sætnan.

Nasjonal dugnad
Men hun mener at problemet er på langt nær løst. - Vi føler et sterkt trykk fra nabofag som er langt rausere med tildeling av både A-er og B-er. Det betyr ikke at våre studenter er dårligere, men at vi beskriver karakterene forskjellig. Det vi vurderer som C, beskriver de andre som B. Dette setter oss i en umulig konkurransesituasjon, utyper Sætnan. Hun etterlyser en nasjonal dugnad for å få fortgang i oppryddingsarbeidet.

Av Synnøve Ressem