OPPSIKTSVEKKENDE KLIMAFORSKNING:
Gamle fugler tåler minst (7.7.05, 14:54)

Fuglearter som lever lenge er mer følsomme for klimaendringer enn tidligere antatt. Oppdagelsen publiseres i Nature i dag torsdag med biologiprofessor Bernt Erik Sæther ved NTNU som hovedforfatter.

Langtlevende fuglearter reagerer mer på endringer i miljø og klima enn mer kortlivete arter.
- Dette bør lede til økt fokus i bevaring av slike arter, blant annet gjennom opptrapping av ulike overvåkningsprogram, mener professor Bernt Erik Sæther ved Institutt for biologi.

INTERNASJONAL OPPSIKT: Trykksverta var ikke tørr i Nature før internasjonale medier begynte å ringe ned NTNU-forsker Bernt Erik Sæther.

Livshistoria bestemmer
Sæther leder en stor internasjonal forskergruppe som har studert fuglebestander over flere år. Utgangspunktet er at det er store variasjoner i bestandene, og at noen arter er mer stabile enn andre.

- Vi fant en sammenheng med livshistorien til artene. Variablene var størst hos de lengstlevende artene, som for eksempel albatross og alkefugler. Det viser seg at små og relativt ubetydelige klimaendringer fra år til år gir store utslag på bestanden over tid. Kortlivede arter med stor reproduksjonsevne tåler de små klimaendringene mye bedre. Dette er stikk motsatt av det vi har trodd, forklarer biologiprofessoren. Prosjektet bød også på en annen overraskelse.

Flere avsløringer
- I frittlevende bestander avtar som regel produktiviteten når bestandstettheten øker, og dødeligheten øker. Slike tetthetsavhengige effekter hadde også størst negativ innvirkning på bestandsveksten hos langtlevende arter, opplyser Sæther

Oppdagelsen fastslår at fugler med høy forventet levealder er mer følsomme enn antatt, og at de ikke klarer seg så godt som en har trodd.

Bekymret for albatrossen
- Hvis bestanden først begynner å gå ned, tar det svært lang tid å få den til å snu, poengterer Sæther. Nå håper han forskningsresultatene vil sette fart i overvåkningen av utsatte arter. Her hjemme gjelder dette i første rekke lomvi og alke. Internasjonalt er bekymringen særlig stor for albatross, som kan bli opp til 70 år gammel.

Forskningsresultatet har kommet fram gjennom komplekse matematiske modeller i samarbeid med biomatematikere ved NTNU.

Tekst og foto: Synnøve Ressem