MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

OPPSIKTSVEKKENDE KLIMAFORSKNING:
Gamle fugler tåler minst (7.7.05, 14:54)

Fuglearter som lever lenge er mer følsomme for klimaendringer enn tidligere antatt. Oppdagelsen publiseres i Nature i dag torsdag med biologiprofessor Bernt Erik Sæther ved NTNU som hovedforfatter.

Langtlevende fuglearter reagerer mer på endringer i miljø og klima enn mer kortlivete arter.
- Dette bør lede til økt fokus i bevaring av slike arter, blant annet gjennom opptrapping av ulike overvåkningsprogram, mener professor Bernt Erik Sæther ved Institutt for biologi.

INTERNASJONAL OPPSIKT: Trykksverta var ikke tørr i Nature før internasjonale medier begynte å ringe ned NTNU-forsker Bernt Erik Sæther.
Livshistoria bestemmer
Sæther leder en stor internasjonal forskergruppe som har studert fuglebestander over flere år. Utgangspunktet er at det er store variasjoner i bestandene, og at noen arter er mer stabile enn andre.

- Vi fant en sammenheng med livshistorien til artene. Variablene var størst hos de lengstlevende artene, som for eksempel albatross og alkefugler. Det viser seg at små og relativt ubetydelige klimaendringer fra år til år gir store utslag på bestanden over tid. Kortlivede arter med stor reproduksjonsevne tåler de små klimaendringene mye bedre. Dette er stikk motsatt av det vi har trodd, forklarer biologiprofessoren. Prosjektet bød også på en annen overraskelse.

Flere avsløringer
- I frittlevende bestander avtar som regel produktiviteten når bestandstettheten øker, og dødeligheten øker. Slike tetthetsavhengige effekter hadde også størst negativ innvirkning på bestandsveksten hos langtlevende arter, opplyser Sæther

Oppdagelsen fastslår at fugler med høy forventet levealder er mer følsomme enn antatt, og at de ikke klarer seg så godt som en har trodd.

Bekymret for albatrossen
- Hvis bestanden først begynner å gå ned, tar det svært lang tid å få den til å snu, poengterer Sæther. Nå håper han forskningsresultatene vil sette fart i overvåkningen av utsatte arter. Her hjemme gjelder dette i første rekke lomvi og alke. Internasjonalt er bekymringen særlig stor for albatross, som kan bli opp til 70 år gammel.

Forskningsresultatet har kommet fram gjennom komplekse matematiske modeller i samarbeid med biomatematikere ved NTNU.

Tekst og foto: Synnøve Ressem