LESERBREV Sturla Molden: Problematisk å bruke ECTS-karakterer
(5.8.05, 13:26) For doktorander er C strykkarakter. Derfor blir det umulig å bruke ECTS-systemet slik Hiis Hauge mener det bør brukes. Forhenværende rektor Hiis Hauge skriver at "Det er i strid med forutsetningene for ECTS-systemet dersom store populasjoner (om nødvendig akkumulert over tid) av videregående studenter systematisk får bedre karakterer enn begynnerstudenter." Dette er kanskje korrekt hvis man tolker regelverket på verst mulig måte.
For det første er det ingen europeiske universiteter bortsett fra de norske som ønsker gjennomsnittskarakteren C på Master-oppgavene. De aller fleste vil betrakte en C-karakter på masteroppgaven som begredelig - dette gjelder både arbeidsgivere, forskningsråd og andre utdanningsinstitusjoner (men altså ikke NTNU). Hvis man oppnår karakteren C på masteroppgaven vil de fleste tolke dette dit hen at man har bestått på humanitært grunnlag. Hiis Hauge har selvfølgelig rett i at dette er "i strid med forutsetningene for ECTS-systemet." Jeg synes likevel synd på NTNUs master-studenter som leverer bunnsolide besvarelser - som burde vært belønnet med toppkarakter - men som i ECTS-systemets navn blir kvotert ned til C, D eller E.
I tillegg kommer problemet med stipendiater: Doktorgradskandidater må oppnå karakterene A eller B for å bestå en eksamen - C er strykkarakter. Skal 65 prosent av stipendiatene aldri få disputere fordi karakterene A, B, C, D og E skal være fordelt: 10% A, 25% B, 30% C, 25% D og 10% E? Det virker noe urimelig.
Hvis dette er tilfelle, vil jeg anbefale at man utelukkende benytter karakterene "bestått/ikke bestått" på høyere grad (master og PhD). For master-studenter kan bokstavkarakterer gi et grovt feilaktig inntrykk av kandidatens prestasjoner. For doktorander vil bokstavkarakterer være ødeleggende for minst 65 prosent av kandidatene (avhengig av antall kurs med bokstavkarakter). Dette er et urettferdig karaktersystem man ikke kan være bekjent av.
På lavere grad vil et slikt ECTS-inspirert karaktersystem gjøre sensuren mye enklere. For å spare tid kan man kan ta utgangspunkt i følgende algoritme:
1. Skum gjennom besvarelsene, plukk ut strykkandidatene. Legg disse i en egen bunke.
2. Grovsorter de gjenværende si stigende rekkefølge. Benytt gjerne en rask sorteringsalgoritme (f.eks. Hoares quicksort) for å spare tid.
3. Sett karakter avhengig av hvilken persentil besvarelsen falt inn under: 10% A, 25% B, 30% C, 25% D, 10% E.
4. Drikk en kopp kaffe og vær fornøyd med at sensuren av 100 besvarelser tok mindre enn én time.
Av en eller annen grunn tror jeg ikke studentene vil sette særlig stor pris på dette.
Sturla Molden
Postdoc, Universitetet i Oslo |