6.000 takket ja (10.8.05, 10:42)

Drøyt 6.000 har takket ja til studieplass ved NTNU. Medisin, idrettsvitenskap og psykologi hadde flest søkere. Datafagene sliter og professor Kjell Bratbergsengen legger skylden på utydelig jobbprofilering.

Til sammen fikk 8.000 søkere tilbud om studieplass i år. Drøyt 6.000 har takket ja. - Av ulike grunner er det alltid noen som faller fra. Erfaringsmessig vil om lag 4.500 stå løpet ut, sier Erik Sigvaldsen ved Seksjon for fakultetsservice. Han mener at NTNU kan være såre fornøyd, både med kvantiteten og kvaliteten på årets søkere.

Høyt nivå
Sivilingeniør- og sivilarkitektstudiet har særlig stor grunn til å juble. Her har poenggrensene økt og ligger fra 50.0 til 60.9 for primærsøkerne, det vil si dem som kommer rett fra videregående skole. Industriell økonomi og teknologiledelse rangerer på førsteplass, tett etterfulgt av Fysikk og matematikk og Arkitekt. Nederst kommer Datateknikk (50) og Ingeniørvitenskap og IKT (50.7).

Studieprogrammet i spansk er nytt av året og hadde 303 søkere til 30 plasser. Dermed endte poenggrensa på hele 53.1 - på nivå med gjennomsnittet for ingeniørfagene. Sigvaldsen forklarer den høye poengsummen med at det er mange lærere blant søkerne.

TRENGER OPPLYSNING: De unge vet ikke hvilke spennende yrkesmuligheter en datautdanning kan føre til, mener professor Kjell Bratbergsengen. Arkivfoto NTNU Info.

Tydeligere profil
Etter hovedopptaket 20. juli var det lange ventelister ved de fleste sivilingeniørfagene. Bare datafagene hadde nedgang eller stagnasjon. Samtlige kvalifiserte søkere fikk plass på datateknikk. Jentekvoten på 30 plasser ble heller ikke fylt opp. Professor Kjell Bratbergsengen ved Institutt for datateknikk mener at fagmiljøet må ta en del av ansvaret for den sviktende interessen.

- Vi har vært for dårlig til å profilere jobbmuligheten for dataingeniører. Alle vet hva en lege eller lærer gjør. Innenfor data er det et hav av forskjellige jobber som krever svært ulik kompetanse. Noen fordrer bare en overflatisk og kort utdanning, mens andre betinger et seriøst og langsiktig arbeid på høyt nivå. For folk flest kan det være vanskelig å se denne forskjellen. Yrkesprofilen må bli tydeligere. Vi må få fram at studentene våre er svært ettertraktet og alltid har hatt gode jobber å gå til, sier Bratbergsengen.

- Ikke bare verktøy
Han mener at rekrutteringsarbeidet bør begynne i grunnskolen og vil ha inn datafag i læreplanen. - Det bekymrer meg at data ikke eksisterer som eget fag, bare som et verktøy, framhever dataprofessoren.

- Gjennom flere år har instituttet satset spesielt for å rekruttere jenter til data, men i år har responsen vært heller mager. Er det et signal om at aktivt rekrutteringsarbeid egentlig ikke betyr så mye, og at søkerne uansett følger trender og konjunkturer i markedet?

- I løpet av den tida vi har holdt på har vi tatt opp 5-600 jenter. Vi vet ikke hvordan dette ville ha vært uten prosjekt ”Jenter og data”. Jeg mener vi har oppnådd mye, avslutter Bratbergsengen.

Av Synnøve Ressem