LESERBREV

Jens Maseng: Mens vi venter på utredningene... (12.8.05, 13:47)

En eventuell flytteprosess må handle om mer enn å bygge hus. De faglige aspektene er en vesentlig del av NTNU 2020. Derfor bør vi vente med konklusjonene til utredningene ligger på bordet.

Både i Høyskoleavisa og Adressa er det kommet signaler om at en av studentrepresentantene i NTNU-styret har ”tilkjennegitt flyttemotstand” i Dragvoll-saken. Dette krever en nyansering.

Ideen bak NTNU 2020, dvs. de pågående og gjennomgående analysene av NTNU som organisasjon, universitetets ressurser og kompetanse, er mangesidig, og innebærer mange muligheter, hvorav noen er mer kontroversielle enn andre. Prosessen har vekket til debatt om universitetet NTNU, og det pågående utredningsarbeidet representerer en spennende mulighet til å realisere mange store visjoner.

”Framtidens forskere” – også kjent som studentene – er blant de sterkeste pådriverne for forandring. Dette gjelder også i samlokaliseringssaken. I 2002 stemte studentene i Styret positivt til ideen om et samlet universitet. Den 22. april 2004 heter det at ”Studenttinget NTNU ønsker en samlokalisering, og ber om en utredning av hvordan samlokalisering kan gjøres, samtidig som fagmiljøenes interesser blir ivaretatt.” I vedtaket fra 27. januar i år heter det at ”Studenttinget anser det videre som en helt avgjørende forutsetning at samlokaliseringsprosessen blir kjørt helt ut slik at man kan fatte en endelig beslutning.”

Jeg tenker at hvis flytteprosessen kun handler om å bygge hus, så er jeg imot. Vi har allerede institutt som ligger vegg i vegg, uten at de har noen relevant form for kontakt. Det må – uansett samlokalisering - legges til rette for større og flere trygge kontaktflater både fagmiljø og ansatte imellom, og ikke minst mellom studenter og ansatte. Slikt tar tid. I den sammenheng arbeider jeg for å etablere studentaktiv forskning som et nytt tiltak på NTNU – et tiltak for å inkludere studentene i forskninga.

Samlokalisering er et langsiktig mulig scenario, hvor målet må være økt samarbeid, mellom stadig sterkere fagmiljø, og derav en sterkere felles identitet. Vi vet at problemene på veien skygger lett for framtidens visjoner og planer. Dette er en utfordring for den enkelte, men først og fremst for styret og ledelsen.

Blant det nye NTNU-styrets medlemmer har noen markert standpunkt tidligere, og mer bastant enn andre. Som student forbeholder jeg meg retten til å avvente med å ta et endelig standpunkt - jeg venter på utredningene, på å fortsette diskusjoner med studentkolleger, de andre styremedlemmene og ansatte, og til at saken endelig ligger på bordet, i mars 2006. Som styremedlem er jeg forpliktet til å sette meg godt inn i det nåværende NTNU, og innta en konstruktiv og selvstendig rolle til pågående prosjekt.

NTNU 2020 er et godt prosjekt – det handler om å legge til rette for kommunikasjon. Derfor forholder jeg meg positivt til det pågående arbeidet, men forbeholder meg retten til å stille spørsmål og kritikk – og eventuelt å takke ”nei” – på veien mot 2020.

Jens Maseng
Studentrepresentant i NTNU-styret 05/06