Marit Arnstad: Rivjern i Rådssalen (16.8.05, 08:54)

- Marit Arnstad? Henne oppfatter jeg som ei hard og rå dame. - Hva? Hun framstår jo som varm, redelig og ærlig. Ei skikkelig hedersdame.

Meningene er delte om hvordan NTNUs første eksterne styreleder egentlig er. Marit selv tror de sprikende inntrykkene skyldes at hun aldri har sluppet Se og Hør inn i stua.

- Jeg er ikke så åpen som mange andre, og ikke skjønner jeg hvorfor jeg skal være det heller. Om jeg måtte by på meg selv for å få oppmerksomhet, ville det vært et svakhetstegn ved politikken min.

KONTROLL: - Jeg kan virke streng fordi jeg liker å ha oversikt og kontroll, sier Marit Arnstad.

Næringspolitisk reformist
- Jeg er beslutningsorientert, derfor kan jeg nok oppfattes som rå, selv om jeg ikke er det. Også kan jeg virke tøff og streng fordi jeg liker å ha oversikt og kontroll. Jeg er heller ingen revolusjonær, om noen skulle tro det. Jeg er heller en reformist.

Det er midt i valgkampen, og Senterpartiets parlamentariske leder har satt av to timer til Universitetsavisa. Marit er nettopp kommet hjem etter en runde på Vestlandet, og er tydeligvis gira. Spesielt når det gjelder spørsmål knyttet til næringspolitikk.

- Slik jeg ser det har Norge tre konkurransefortrinn: naturressurser, kapital og kunnskap. Derfor er forskning og utdanning viktig, også i en næringspolitisk sammenheng.

Vil lete etter balanse
Marits innsikt i næringspolitikk er for mange en forsikring når det gjelder NTNUs retning i de neste fire årene.

- En del av universitetets virksomhet kan nok tjene på å bli mer kommersiell, og det er viktig å finne en balanse. Vi må finne ut hvor vi skal satse og hvor vi kan tjene på å bremse. Målet om å bli internasjonalt anerkjent ligger i bunnen, og vi kan ikke bli gode på alt vi driver med.

Marit tror det i første rekke handler om et godt samarbeid lokalt.

- Om vi ikke greier å utmerke oss lokalt, hvordan skal vi da greie det nasjonalt og internasjonalt?

GAMLE TOMTER: Marit er tilbake på gamle tomter. Selv tror hun det er tjue år siden sist. Hun har jusutdannelse fra Oslo, og tok forberedende i Trondheim. - Du aner ikke hvor stolte vi var, vi som fikk lov å studere i dette bygget, sier hun.

Stolt bondetupp
De lokale verdiene vet Marit mer om enn de fleste. Hun har reist land og strand rundt som politiker, og vet hva som rører seg utenfor byene. Den rurale kreativiteten og oppfinnsomheten har imponert henne mange ganger.

Flere har nok stilt spørsmål om hva ei ”bondetupp” fra Nord-Trøndelag kan utrette. Selv mener hun bakgrunnen har gitt verdier som er nyttige – uansett hvilken jobb det er snakk om.

- Jeg stolt over å komme fra bygda. Bygdefolk må ofte bevise litt ekstra for å nå fram, og de overlever, ikke på grunn av, men på tross av rammebetingelsene. Bygdementaliteten representerer styrke og uavhengighet.

Styreverv siden tenårene
Ryktene sier at mamma Arnstad måtte være med og kjøpe klær til Marits første stortingsdag. Den unge jenta fra Skatval ble regelrett kastet inn på Stortinget, og gjorde seg raskt bemerket som et skarpt hode.

Det er kanskje derfor hun helt siden hun var atten er blitt spurt om å ta styreverv i organisasjonslivet. Styreverv er blitt en slags ”nisje” for Marit, og hennes fortrinn er i følge henne selv en stor kontaktflate mot beslutningstagerne, og en innøvd evne til strategisk tenking.

- Prinsippene er de samme, uansett om vi snakker om kommersielle bedrifter eller idealistiske organisasjoner. Styret har ansvar for strategi og langsiktig tenking, og skal etterstrebe en sunn økonomi.

Motivert for NTNU-oppdrag
Da Kristin Clemet spurte Marit om hun kunne tenke seg å sitte ved roret for NTNU, ble hun først overrasket. Så usikker. Hennes bakgrunn i skole- og utdanningspolitikk var tynn, samtidig som hun hadde svært lyst på jobben. Etter å ha rådført seg med sine nærmeste, takket hun ja. Selv om hun er fullstendig klar over at det kommer til å blåse friskt under denne fireårsperioden.

- Det går ikke an å bare velge ”rolige” jobber. Dessuten liker jeg diskusjoner og debatter. Det må vi ha. Det er et sunnhetstegn ved en bedrift, sier Marit, som innrømmer at hun tiltrekkes av utfordringer.

Under opplæring
Hennes store utfordring for øyeblikket er å sette seg inn i NTNU-systemet.

- Jeg er imponert over størrelsen. Og bredden. Mange områder er viktige, også i internasjonal sammenheng, og disse må dyrkes. Det bør satses der vi er i teten, hvis ikke drukner vi i mengden. Marits periode som olje- og energiminister har bidratt til at hun kan mest om forskning på disse områdene.

- Jeg må passe meg for å favorisere disse, selv om jeg nok forstår dem best. Det samme gjelder de sakene jeg brenner for i politikken. Vi som sitter i styret har forskjellig erfaring om kunnskap, og det er en fordel. Det er jo ikke noe poeng at jeg skal vite alt. Det er sammensetningen av ulikhetene i styret som er avgjørende.

Tekst og foto: Beate Horg