Forbereder ny heksejakt (29.8.05, 07:49)

Det gikk hardt for seg under hekseprosessene på 1600-tallet, spesielt i Finnmark. Trøndelag var også et aktivt heksedistrikt, og vår lokale historie på dette feltet skal nå granskes nærmere.

Dette vil historiker og universitetsbibliotekar Ellen Alm gjøre noe med. I høst starter hun et forprosjekt om hekseprosesser i Trøndelag, som hun håper skal ende opp i en doktorgrad. Tidligere har hun skrevet hovedoppgave i historie om hekseprosesser. Det skjedde ved Universitetet i Tromsø, med den kjente ”heksejegeren” Rune Blix Hagen som biveileder.

MYTEKNEKKER: Ellen Alm graver i heksehistoria og kaster nytt lys over øvrighetsmakt og kvinners plass i rettssystemet. På bildet har hun saksdokumentene til Lisbet Nypan, den siste heksa som ble brent i Trondheim.

Knekker myter
- Ett av målene med å kaste lys over denne mørke delen av historia er å ta knekken på noen inngrodde myter. Som for eksempel at hekseprosessene hører hjemme i middelalderen. I virkeligheten begynte de ikke før etter reformasjonen i 1537 og har direkte sammenheng med overgangen til lutheranismen.

En nærliggende forklaring er at katolisismen hadde et system for avlat, bot og tilgivelse. Dette gjaldt også når anklagen gjaldt trolldom og hekseri. Lutheranismen hadde ikke denne muligheten, og praktiserte harde straffer i stedet, forklarer Alm.

To sorter
Historisk materiale forteller at heksene fantes i to utgaver. Den ene hadde inngått pakt med djevelen, mens den andre ble tillagt medfødte onde evner og kunne kaste trolldom over folk og fe. Førstnevnte hadde utspring i lærd trolldomsforståelse (diabolisme), mens den andre var et produkt av folketroen (malificium).

- De som ble anklaget for å stå i forhold til djevelen ble ansett som farligst og ble straffet uten nåde. Dommen falt etter fantastiske tilståelser som ble frembrakt under grusom tortur. Prosessen fulgte et bestemt mønster og involverte mange personer.

Forskjellig omfang
Selv om anklagen startet med den folkelige varianten, endret den karakter hvis saken ble overtatt av lensherre, sorenskriver og fogd. Dette er antakelig forklaringen på variasjonen i omfang.

Historikerne har dokumentert at hekseforfølgerne var spesielt aktive og brutale i Finnmark. Alm forklarer at dette har sammenheng med at dansk-norske myndigheter sendte mange nye lensherrer til Finnmark, for å kontrollere kysttrafikken og pleie kontakt med Russland og Finland. På denne tiden utstedte kongen en egen lov mot hekser.

Karriereveg
- For de nye lensherrene ble hekseprosesser en takknemlig måte å gjøre seg bemerket og populær på hos arbeidsgiverne i det fjerne København. Handlingen ble meritterende for videre karriere. Dette ser vi ved at prosessene oppsto på privat initiativ fra de mest geskjeftige, utdyper Alm.

Nå vil hun undersøke om det finnes liknende trekk ved hekseprosessene i Midt-Norge. Som leder for Spesialsamlingene ved Gunnerusbiblioteket (UBiT), har hun kort veg til kildematerialet. I den mangfoldige samlingen ligger blant annet saksdokumentene til Lisbet Nypan, den siste kvinnen som ble brent som heks i Trondheim i 1670. Den siste heksedommen falt for øvrig i Kvæfjord i Sør-Troms i 1695.

Tekst og foto: Synnøve Ressem