MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

VÅR ENERGIFRAMTID:
Kraftverk i verdensrommet? (24.6.05, 15:34)

Uheldig miljøpåvirkning er et problem uansett hvilke energikilder vi velger å satse på. USA-professor Noam Lior lanserer kraftverk i verdensrommet som en mulighet for å unngå forurensing av vår klode.

SPEIL PÅ MÅNEN kan gi ”midnattsol” til deler av kloden som ellers er ukjent med slikt.
Gatelys fra månen kan være en mulig fremtidsvisjon ifølge Lior. Et av hans forslag innebærer å plassere svære, utfoldbare speil på månen for å reflektere sollyset ned til jorda og dermed sørge for at vi kan tappe sola for energi også når det er mørkt. En annen mulighet er å fange energien fra sola i solcellepaneler på månen og sende den ned til jorda som laserstråler. Et problem er at utstyret som kreves må plasseres på månen, og med en virkningsgrad på fem prosent er ikke bruk av raketter en energiøkonomisk måte å flytte ustyr på.

Fortsatt fossil satsing
Energifangst fra månen var en av de mange løsninger på verdens økende energibehov som ble lansert under paneldebatten som avsluttet konferansen ECOS2005 denne uka. I tre dager utvekslet 240 av verdens ledende energiforskere synspunkt på hvordan vi skal dekke vårt energibehov i fremtiden. Forskerne er enige om en ting: I mange tiår framover vil fossilt brensel (bl.a. kull og olje) være vår viktigste energikilde. De er også enige om at det vil være viktig å begrense klimapåvirkningene som følger av bruken.

CO2-lagring koster
NTNUs egen mann i panelet, professor Olav Bolland, understreket at vi foreløpig ikke har noen god løsning for å ta hånd om CO2-utslipp. – Det er mange muligheter, sa Bolland, og vi kan prøve ut flere i parallell.

Lagring av CO2 i tømte oljereservoarer er den mest aktuelle muligheten, men Bolland understreker at vi vet lite om virkningen av dette på lang sikt, for eksempel tusen år. Det koster å lagre også, anslagsvis vil selve lagringsoperasjonen kreve nærmere 20 prosent av energimengden som produseres.

ATOMKRAFT er en viktig komponent i verdens energiportefølje. Kartet viser hvor atomkraftverkene er plassert.
Atommisjonering
I tiden etter Tsjernobyl og Three Mile Island har det ikke vært lett å misjonere for atomkraft. Men i denne forsamlingen fikk nukleær energi også plass. Professor Philippe Mathieu fra Belgia påpekte at selv om atomkraft er et kapitalkrevende konsept, kan atomkraftverk levere strøm til konkurransedyktig pris, og er med på å stabilisere verdens energipriser. Mengden problemavfall er heller ikke avskrekkende sammenlignet med det fossile brennstoff forårsaker, mente Mathieu, som også trakk frem at atomkraftverk kan levere karbonfritt hydrogen som et attraktivt biprodukt.

Kull skal redde USA
USA-representanten i panelet, Michael Eastman, mener at kull er bedre enn sitt rykte, og kunne fortelle at det er kull USA vil satse på i årene som kommer for å gjøre seg mindre avhengig av energiimport. - Kull er det fossile brennstoffet vi har mest av, i USA så vel som i resten av verden, understreket Eastman. Han er en av direktørene ved ”Strategic Center for Coal”, og kunne fortelle at det arbeides intenst med å gjøre kullfyrte kraftverk tilnærmet utslippsfrie. Over en periode på ti år skal det investeres nærmere 2 milliarder dollar i forskning på dette området.

METANELVER: Professor Eugene Yantovski holdt et flammende innlegg om metanelver på planeten Titan.
Metanelvene på planeten Titan
I den helt avsluttende del av paneldebatten havnet man i ”outer space” igjen. Den russiske professoren Eugene Yantovski grep ordet og bekjente seg som en ”goldian”, dvs. en disippel av Th. Gold som mener løsningen på verdens energibehov er å finne i elvene av metan som flyter på planeten Titan. Yantovski ble så engasjert at han til slutt måtte klubbes ned av konferansens leder, professor Signe Kjelstrup. Dermed kunne delegatene rekke å sette seg på sine fly og forbruke litt energi på å komme seg hjem til sin energiforskning.

Tekst og foto: Arne Asphjell

Foredragene som ble presentert på ECOS2005 legges ut på konferansens nettsider.