ALICE I TRØNDERLAND
These shoes ain´t meant for Trondheim (2.9.05, 12:24)

Carina Alice er Vålerenga-fan, skoelsker og ny student i Trondheim.

Carina Alice Bredesen er student i medievitenskap ved NTNU og skriver for Universitetsavisa om det å være ny student ved NTNU og i Trondheim.

Ok. Da var jeg på vei til Trondheim. Fullpakka bil og nybrente cd'r. Off we go! Jeg skal endelig få oppleve litt mer enn bare Oslo, altså oppleve VERDEN. Og jeg begynner da med ingen ringere enn Olav Tryggvason, Nidarosdomen, RBK (gleder meg til Vålenga kommer til Lerkendal, forresten), karsk, bart og mokkasiner. Har hørt alt før: "de' e itj rock uten tennissokk", "de' e itj fæst uten skinnvæst" og så videre. Jeg gleder meg faktisk!

Byen var mye mindre enn jeg hadde trodd, og bygningene var lave og gamle, så det hele var vel ikke akkurat så mind-blowing som jeg forutså, men for all del, det er ikke Oslo og jeg tror absolutt jeg kommer til å trives her!

Og først var det altså immatrikulering. Bra show og masse sommerfugler i magen. Jeg var sååå fornøyd med at jeg skulle studere på store, fine chäteau Gløshaugen, egentlig ikke fordi det ser ut som et slott og jeg ville følt meg litt kongelig, men fordi det tar meg 5 minutter å gå dit hjemmefra. Riktignok er det så å si fjellklatring opp dit, men likevel 5 minutter. Da kan jeg sove lenge. Hurra!

Jeg sier ha det til mine tre venner som måtte gå rundt til forsiden og stå i kø for å ta bussen til Dragvoll, som jeg hadde hørt at lå laaaaangt, laaaangt unna. Nesten ute i en skog eller noe sånt. Har det ikke egentlig vært en bondegård tidligere også?! Haha, tenkte jeg, dit skal ikke jeg. Jeg slipper en halvtimes busstur, hvis man er så heldig at man i det hele tatt kommer seg på en av de stappfulle bussene (som sikkert ikke går mer enn to ganger i timen heller) Men jeg måtte nok bite i meg de ordene, ja. For plutselig gikk det opp for det svimete hodet mitt at jeg ikke skulle være på Gløshaugen likevel. Dette kan ikke stemme, tenkte jeg fortvilet og grep tak i første og beste nøkkelring-mennesket og spurte.

Deretter sprinter jeg rundt til forsiden og til bussavgang, mens jeg forbanner meg selv som alltid havner i sånne situasjoner som at jeg mister bussen til dette gudsforlatte stedet som skal være skolegården min det neste året. Da jeg rundet hjørnet bråstoppa jeg. Det var sikkert 3000 studenter som stod å venta! Slukøret ruslet jeg inn i den enorme saueflokken som ventet på busser til Dragvoll.

Det var startskuddet, eller det var feil ord, for det går ikke akkurat fort. Kø, kø og atter kø. Det er et kjedelig ord, men enda kjedeligere er det å oppleve det, og er det noe jeg har opplevd de første ukene som student på NTNU i Trondheim er det akkurat det.

På Dragvoll stod vi i kø for å komme inn i gymsalen. Kø for å få lunsj, så var det å vente på de fadderene som ikke kom, men som kom til slutt, bare at det ikke var de vi egenlig skulle ha, men fikk likevel. Jeg har stått i kø i 4 timer for å hente semesterbeviset mitt, og jeg har stått opp kl 06.30 for å stå i kø for å skrive meg på ex.phil.-gruppe.

Det største problemet mitt med all denne køen og traskingen er egentlig skoene mine. Jeg eier nesten bare høyhæla sko! Jeg har jo mange søte stroppe-sandaler med korkhæl og en del lave slipperser, men det er jo så å si minusgrader i denne byen hver gang sola går bak en sky så de har jeg gitt opp. Så da står jeg igjen med høye skinn-støvletter, 50 talls pumps og mine antikkfargede stiletthæler med 70-tallsvri. Jeg elsker de skoene! Men jeg kan jo ikke gå fra kø til kø eller traske hjem fra byen, etter å ha bestemt meg for at jeg ikke gidder ikke stå i kø om natta attpåtil for å ta en taxi, med min nåværende skogarderobe. Så jeg har valget mellom vonde føtter og gnagsår, eller mine altfor slitte og kjipe Nike treningssko som jeg føler meg som en dust i.

Så nå har jeg knekt koden. Det er en grunn til at studenter (kanskje spesielt her?) har den stilen de har. En litt avslappa stil som er fresh, men som likevel ikke krever høye hæler. Så nå venter jeg bare på stipendet mitt, for da skal jeg ut å shoppe meg noen kule sneakers og flate pensko!