LESERBREV

Asbjørn Aune: Teknologene må tilbake i lederstolene (8.9.05, 22:46)

Teknologene har ufortjent fått status som syndebukker, og de er blitt borte fra lederposisjoner og samfunnsdebatt. NTNU har en rolle i å snu denne utviklingen.

I jubileumsboka som Norges Tekniske Vitenskapsakademi gir ut i disse dager som et ledd i feiringen av sine første 50 år, bidrar Dagbladets Gudleiv Forr med artikkelen: Ingeniøren i kommunikasjonssamfunnet. Artikkelen bør etter min mening leses av samtlige teknologer, inkludert teknologistudentene. Den gir viktige svar på spørsmålet om hvorfor ingeniørene (hvis kompetanse var avgjørende for å gi Norge en økonomisk ryggrad som gjorde velferdsstaten mulig) fra 1970-tallet oftere og oftere ble sett på som miljøødeleggere - hvorfor de som var spydspisser på veien mot fremskrittet nå er samfunnets syndebukker. Norske ingeniører og sivilingeniører ER fortsatt dyktige – til dels meget dyktige. Innen mange områder er de, i følge Forr, internasjonalt mer respektert enn mange andre profesjoner som i dag leverer premissene for samfunnets debatter – for eksempel om industriutvikling i Norge.

Må gjenvinne sin status
Forr mener at avstanden mellom teknologene og de toneangivende aktørene og leverandørene av premissene for samfunnsdebatten er stor og økende. Han mener dette er uheldig når det er et politisk mål at Norge skal være en kunnskapsnasjon, og til dels leve av å eksportere kunnskap. Teknologene må på banen for å gjenvinne noe av den plass og status i samfunnet de hadde i mer enn 100 år, og spesielt i sivilingeniørenes ”gullalder”; 1914 – 1970.

Skal dette skje må teknologene lære seg å beherske debattspråket i aviser og andre media. De må ikke forsvinne inn i store teknologiske prosjekter, for eksempel i Nordsjøen – og bli der. De må ta i bruk de debatt-teknikkene vinnerne i dagens debatter bruker – selv om disse fra et naturvitenskapelig/ teknologisk synspunkt kan synes ”usaklige”.

Usynlige i media
Teknologene må gjerne skylde på ”samfunnsutviklingen”, når de nå er usynlige i pressen, i TV, i radio – bortsett fra når noe går galt. Men hvis teknologene forblir usynlige i media, bortsett fra ved kvalitetssvikt, vil de ikke gjenerobre de posisjonene teknologene hadde på toppnivå i næringslivet. Vi må arbeide bevisst for å bryte den forestillingen om at lederskap er en profesjon i seg selv, slik at en god leder kan lede hvilken som helst bedrift i hvilken som helst bransje like godt. For å sitere Forr: ”I en samfunnsvirkelighet som aksepterer forestillingen at faglig dyktighet ikke holder som kjerne i den gode ledelse, taper teknologene for bedriftsøkonomene og andre lederfag.”

Etter Forrs mening er dette trist for teknologene og uheldig for landet, fordi teknologisk fagkompetanse på toppnivå, både i samfunnet generelt og i bedrifter spesielt, er en forutsetning for at de riktige beslutningene skal kunne treffes.

Utfordring for NTNU
Forrs artikkel er etter min mening en utfordring til den enkelte teknolog og til NTNU som institusjon. NTNU bør bevisst gjennom undervisningen synliggjøre at den utdanner teknologer som skal kunne være fremtidige ledere på toppnivå i næringslivet og i samfunnet generelt. NTNU bør i denne satsingen ikke herme etter BI, NHH og andre management-skoler.

Det er ingen naturlov at penger og kortsiktig overskudd må være alle tings mål og at bedriftsøkonomene med sine mantra om kortsiktig overskuddsmaksimering og krav til kontinuerlig stigende børskurs, må være tidens yppersteprester. Jeg mener vi i Norge, hvis økonomiske situasjon er unik, bør tenke nytt om lederskap og management.

Kvartalskapitalisme
En årsak til dette er den globale kvartalskapitalismen som markedsliberalismen de siste 25 årene har skapt, i følge tidligere direktør i Hydro Dag Flaa. I denne kapitalismen tar eierne til enhver tid ut størst mulig utbytte, samtidig som fellesskapet belastes med følgekostnadene av effektivitetsjaget og flytting av produksjon til lavkostland.

En annen årsak er avisoppslagene om profilerte ledere som avsløres som egoistiske og grådige små mennesker kort tid etter at de ble geniforklart og plassert på lister over ”de mest beundrete ledere” av sine kollegaer. Slike oppslag tyder på at vi trenger en ny type virksomhets- og styreledere som viser like stor omsorg for sine kunder og ansatte som for sine egne start- og sluttpakker, bonus-, lønns- og pensjonsavtaler. Det at profilerte næringslivsfolk bagatelliserer at en kollega blir dømt for korrupsjon signaliserer samme behov. Samfunnet trenger nye rollemodeller for fremtidens ledere.

Kvalitetsdrevet ledelse
Norge bør gjøre kvalitet og forbedringer til nummer 1 jobb, i stedet for kortsiktig fortjeneste og økonomikontroll, og utforske de mulighetene som ligger i å videreutvikle et konsept for kvalitetsdrevet ledelse og styring. Dette også fordi bedriftsstyrene fortsatt totalt undervurderer de totale kostnadene ved kvalitetssvikt.

Grunnlaget for et slikt kvalitetsdrevet ledelses- og styringssystem finnes i konseptet Total Quality Management slik det før årtusenskiftet ble lagt til grunn for både ISO 9000:2000-serien (International Standardisation Organisation: Systemer for kvalitetsstyring) og den europeiske modellen for business excellence (EFQM-modellen- European Foundation for Quality Management). Etter hvert som konseptet har blitt utviklet har det vært kjent og undervist i ved NTH/NTNU siden midten av femtitallet.

Toyotamodellen
En amerikansk forsker (K.Liker) publiserte i 2004 boken ”The Toyota Way”, en studie av Toyota som bl.a. inneholder ”management principles” ved Toyota gruppert som:
1. Philosophy – long term thinking
2. Process - eliminate waste
3. People/partners – respect, challenge, growth
4. Problem solving – continuous organisational improvement and learning, see for yourself, consensus

Det sies at Toyotas DNA (grunnholdninger) er: Respekt for mennesker og kontinuerlig forbedring.

På vei mot fiasko?
Satsing på kvalitet forutsetter imidlertid flere teknologer på øverste nivå i næringslivet. Teknologene blir gjennom sin skolering opptatt av langsiktige forbedringer og breakthrough, dvs. å tilby nye verdier til nye markeder noe som er tvingende nødvendig for evnen til å overleve på lengre sikt. Så lenge dagens eiere og toppledere belønner hverandre etter dagens børskurs og ikke etter langsiktig verdiskapning, og industri-Norge går så det suser, er dette kanskje ikke tidspunktet til å oppfordre til forandringer. Men på samme måte som et gammelt ord sier at en fiasko kan være det første steget på veien til suksess, er det lett å glemme at en suksess like ofte kan være det første steget på vegen til en fiasko.

Asbjørn Aune,
professor emeritus Inst. for produksjons- og kvalitetsteknikk NTNU