To prorektorer – to kvinner?
(2.9.05, 15:35) Mandag gikk fristen for å søke prorektorstillingene ut. Med en mannsterk dekangruppe, kan det være aktuelt med to kvinnelige prorektorer. Søke, eller ikke søke? Det er nok flere professorer og førsteamanuenser ved NTNU som er i tenkeboksen i disse dager.
|
NY PROREKTOR? Kari Melby Arkivfoto: NTNU Info/Elin Fugelsnes |
To prorektorer skal tilsettes. Den ene prorektoren får hovedansvar for utdanning og læringskvalitet, mens den andre får forskning og nyskaping som hovedoppgaver. Hver av prorektorene skal ha lederansvar for hver sin stab i sentraladministrasjonen. Prorektorene ansettes på åremål for fire år, med mulighet for forlengelse i fire ytterligere år.
Vil ha to kvinner? NTNU er mannsdominert, og befestet også det med tilsettelsen av sju nye dekaner, hvor seks er menn og en er kvinne. Dessuten er universitetsdirektøren og den nytilsatte rektoren ved NTNU begge menn.
Styret ved NTNU har tidligere beklaget at det ikke var flere kvinnelige søkere til dekanstillingene. De periodene har det vært likestillingspolitikk å ha en kvinne i rektoratet, så én kvinnelig prorektor kan man ta for gitt. Kanskje ser Styret ved NTNU for seg to kvinner som prorektorer for å veie opp?
Utlysningen har kun vært intern - rektor regner med å finne gode nok kandidater i NTNU-miljøet.
|
NY PROREKTOR? Julie Feilberg Arkivfoto: NTNU Info/Rune Petter Ness |
Feilberg het kandidat Den heteste kandidaten til prorektorstillingen for utdanning og læringskvalitet er Julie Feilberg. Hun har vært prorektor i tre år og et halvt år, og hennes prerektorperiode var over i sommer. Nå arbeider hun med som seniorrådgiver ved Universitetsdirektørens kontor. Feilberg er førsteamanuensis ved Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier ved NTNU. Hvis hun selv vil, får hun trolig jobben. Men på den andre siden har hun vært borte fra forskningen i flere år. Det gjør at hun nok er i tenkeboksen. Velger hun nok en prorektorperiode, velger hun trolig bort forskerkarrieren.
Rett miks
Mens prorektoren for utdanning og læringskvalitet allerede har en stab i form av Studieavdelingen, får den nye prorektoren for forskning trolig en tyngre start med å få på plass en organisasjon. Her er staben for forskning og nyskaping direkte under universitetsdirektøren, men det må omorganiseringer til. Her kreves det en tøff leder.
Denne prorektoren bør ha god kjennskap til og erfaring med Forskningsrådet, og ikke fremmed for Sintef-samarbeid.
|
NY PROREKTOR? Signe Kjelstrup Arkivfoto: NTNU Info/Arne Asphjell |
For begge prorektorstillingene er det trolig aktuelt med personer som har nådd en viss alder og som ikke føler at de må gjøre et avbrekk i forskningen. Det må også være en miks av fagområder. Det at rektor er fra Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, gjør nok sitt at Styret vil anstrenge seg for å finne folk utenfor dette fakultetet. Og velger en for eksempel Feilberg som prorektor, vil neppe prorektoren for forskning og nyskaping bli hentet fra humaniora eller samfunnsvitenskap.
Kjelstrup aktuell? En sterk kandidat til prorektorstillingen i forskning og nyskaping vil være professor Signe Kjelstrup ved Institutt for kjemi, som har en strålende faglig karriere som kanskje kan krones med å bli sjef for forskning ved hele NTNU. Kjelstrup har bred erfaring med Forskingsrådet.
Men det store spørsmålet er om hun vil?
|
NY PROREKTOR? Astrid Lægreid Foto: NTNU Info/Mentz Indergaard |
Men det er flere kvinner som er aktuelle for prorektorstillingene. Professor Kari Hag er prodekanus ved IME-fakultetet, vararepresentant i styret og opptatt av undervisning. På ryktebørsen for forskningsrektor nevnes også professor Kari Melby ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, professor Ragnhild Lund ved Institutt for geografi, førsteamanuensis Elin Kjørsvik ved Institutt for biologi og professor Astrid Lægreid ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin.
Mattemisjonær og faglig leder Ingvill Merete Stedøy ved Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen har fått utrettet svært mye med matematikk i skolen. Kanskje er hun fristet til å ta for seg læringskvalitet ved hele NTNU?
Dekan eller prorektor?
Det er grunn til å tro at søkere som ikke nådde opp til dekanstillingene, kanskje kunne tenke seg å bli prorektor. De fleste av disse finnes ved NT-fakultetet. Mon tro om professor Bjørn Torger Stokke ved Institutt for fysikk, professor Hans Jørgen Roven ved Institutt for materialteknologi eller avtroppende dekanus David Nicholson er lysten på å søke på nytt?
Flere mener at stillingen passer godt til professor Ingvald Strømmen ved Institutt for klima- og kuldeteknikk. Han er en entusiast med erfaring fra nyskaping og god kontakt til Sintef. Nå er han blitt dekan for Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, men kan han være mer lysten på å bli prorektor? Og ønsker han det nå som han er blitt sjef for NTNUs største fakultet?
|
NY PROREKTOR? Ingvill Merete Stedøy Arkivfoto: NTNU info/Svein Arild Sletteng |
Fra rektorkandidat til prorektor? Professor og avtroppende dekan ved HF-fakultetet, Petter Aaslestad, var søker til rektorstillingen. Tips går ut på at han neppe ønsker å bli prorektor. Uansett er søkerlista til rektorjobben sterk, og her er det mange som har signalisert at de ønsker å være med å lede NTNU. Professor Bjarne Foss ved Institutt for teknisk kyberntikk har vær en profilert representant i det tidligere NTNU-styret. Professor Eivind Røskaft ved Institutt for biologi og professor Bjørn Hafskjold har heller ikke noe imot større faglige og administrative oppgaver.
Skal på plass raskt Utenom dekansøkere og rektorsøkere finnes det en hel skokk av mulige kandidater. Prodekanus ved Det medisinske fakultet, Ole-Jan Iversen, professor Håkon With Andersen ved Historisk institutt og professor Asbjørn Rolstadås ved Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk blir i miljøet trukket frem som interessante.
Det er grunn til å tro at Styret som skal ansette nye prorektorer vil være og har vært aktivt i miljøene for å finne aktuelle kandidater. Søknadsfristen er mandag 5. september, og rektoren ønsker at de nye prorektorene skal være på plass så snart som mulig.
Av Tore Hugubakken |