Overvåker rein fra verdensrommet (12.9.05, 08:14)

Rundt hundre NTNU-studenter har vært med på å utvikle og bygge satellittene NCUBE1-Rudolf og NCUBE2. Nå er det like før satellittene skal skytes ut i rommet for å overvåke villrein og skipstrafikk.

Satellittprosjektene ble satt i gang for å stimulere interessen for romfart og romrelaterte fag - det vil si realfag, naturvitenskap og teknologi. NCUBE1-Rudolf er et helnorsk prosjekt som ble startet av Norsk Romsenter og NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring. NCUBE2 er en del av et ESA-prosjekt som har involvert studenter fra hele Europa.

EKSPERIMENT: I dette skapet utforsker Bjørn Pedersen løsninger for å holde liv i levende planter på den internasjonale romstasjonen.

Forsinkelser
Rundt hundre NTNU-studenter har vært involvert siden starten i 2001. De er for lengst ferdig med sin del av jobben og er nå spredt for alle vinder. Forsker Bjørn Pedersen var prosjektkoordinator og følger fortsatt spent med. Etter mye om og men ser det nå ut til at satellittene skal bli skutt opp i løpet av høsten.

– De siste opplysningene går ut på 25. september for NCUBE2, og mindre presist oktober/november for NCUBE1-Rudolf, forteller Pedersen. - Datoene er fortsatt merket TBC - To Be Confirmed. Utsettelser later til å være mer regel enn unntak i denne bransjen, legger han til.

Elekronikk og mekanikk
I tillegg til NTNU har universitetene i Oslo, Bergen og Ås deltatt i satellittprosjektene, samt Høgskolen i Narvik. NTNU har bidratt med løsninger for elektronikk og mekanikk og har involvert studenter og ansatte ved Institutt for teknisk kybernetikk, Institutt for mekanikk, termo- og fluiddynamikk og Institutt for teleteknikk. Oppgaven gikk ut på å konstruere radiosendere og –mottakere, system for posisjonering og stabilisering, samt programvare til bruk om bord i satellitten.

Pedersen opplyser at en av de største utfordringene var å få satellittene så kompakte at det ble plass til alt de ville ha med. NCUBE1-Rudolf måler bare 10x10x10 centimeter og veier under en kilo. I denne vesle terningen har flere hundre større og mindre komponenter fått plass. Dette inkluderer blant annet batterier og solceller til strømforsyning.

OVERVÅKNING: Skissen viser hvordan kubesatellittene i rommet sender og mottar signaler for overvåkning på bakken.

Overvåkning
Ute i rommet skal satellittene motta og videresende AIS-meldinger. AIS står for Automatisk IndentifikasjonsSystem, og er utviklet for å bedre sikkerheten i skipstrafikken. En AIS-enhet er utstyrt med en GPS-mottaker for å beregne skipets posisjon. Den kringkaster med jevne mellomrom denne posisjonen sammen med blant annet skipets hastighet, kurs, informasjon om last, navn og destinasjon. Tiden mellom hver AIS-melding fra et bestemt skip er avhengig av hastigheten, den blir kortere jo høyere hastigheten er.

Hav og vidde
- I samarbeid med universitetet på Ås har vi også utviklet et halsbånd som skal brukes på en del villrein på Hardangervidda, forteller Pedersen. Han forklarer at dette vil fungere på samme måte som en AIS-enhet i et skip og sende ut posisjonsdata med bestemte mellomrom.

– Når satellitten er over det aktuelle området vil den motta og lagre AIS-meldinger. Når den er i kontakt med en bakkestasjon vil vi kunne laste ned de lagrede meldingene. For å unngå misbruk av informasjonen vil de ikke inneholde data som kan identifisere opphavet til meldingene. Siden sannsynligheten for å finne skipstrafikk på Hardangervidda er forholdsvis liten, vil det likevel ikke være noe problem å skille skipsdata og reinsdyrdata fra hverandre, utdyper han.

FAKTA

NCUBE1-Rudolf skal sendes opp fra Baikonur i Kazakstan i regi av California Polytechnic State University. Den skal sendes opp sammen med flere andre kubesatellitter. Satelittene skal gå i en polarbane med 98 grader inklinasjon (vinkel mellom baneplan og jordas ekvatorialplan), det vil si at banen går nord/sør og passerer polområdene i hvert omløp. Banen vil ha høysete punkt på ca 800 kilometer og laveste på ca 650 kilometer. Omløpstiden er ca 99 minutter. NCUBE2 skal sendes opp som en del av studentsatellitten SSETI Express og skal skytes opp fra Plesetsk i Russland.

God pedagogikk
Forskeren har bare godord å si om satellittprosjektene og mener at de har fungert etter hensikten.

- Studentene har brynt seg på komplekse problemer og opplevd gleden med å finne løsninger som virker. Til forskjell fra studentforsøk flest, har de jobbet med ekte vare og skapt et produkt som har en nytteverdi. Vi trenger mer av dette, sier Pedersen, og håper det blir satt i gang oppfølgingsprosjekter.

For tida er Pedersen stasjonert ved Plantebiosenteret, der han deltar i eksperimenter for den internasjonale romstasjonen (ISS). Fagfeltet hans er elektronikkdesign. Plantebiosenteret har utviklet et minidrivhus som skal holde liv i planter ute i rommet. Pedersen bidrar med å finne løsninger for å gi plantene lys, luft, næring og vann - i nøyaktige doser, under ekstreme forhold.

Tekst og foto: Synnøve Ressem