LESERBREV

Martin Ystenes: Klaging og kont stjeler undervisningsressurser (21.9.05, 15:33)

Useriøse sytere har redusert klageinstansen til en kostbar bløff, som antakelig er mer et hinder enn en hjelp til å få rettet opp feilaktige sensurer.

Når prinsipper møter fornuft vinner alltid prinsippene. Den ubegrensede klageretten er et slikt prinsipp. Hvis ressurser har betydning for hvor godt universitet man har, så medfører klagene at vi gir studentene et dårligere tilbud. Det er ikke fornuft.

Rettssikkerhet er viktig, og det kan skje feil i sensuren. Men hvor mye hjelper klageretten? Du har større muligheter til å nå fram hvis du selv finner feilen og er voksen nok til å påpeke den overfor faglærer, og klare feil bør kunne oppdages i en muntlig gjennomgang av besvarelsen.

Etter mellom fem og ti tusen sensurer og antakelig mer enn hundre klager, er min fasit denne: Jeg vet ikke om noen som har klaget på mine karakterer som har fått gjennomslag. Men jeg har flere ganger justert opp en karakter fordi jeg har blitt gjort oppmerksom på – eller selv oppdaget – en avgjørende feil.

I dag drukner berettigede klager mellom håpløse tilfeller. Useriøse sytere har redusert klageinstansen til en kostbar bløff, som antakelig er mer et hinder enn en hjelp til å få rettet opp feilaktige sensurer.

Et annet prinsipp er at studenter som ikke gjør jobben sin kan kreve at universitetet legger forholdene til rette for dem. Helt gratis. Det hender at studenter uforskyldt må opp til kont, men som regel skyldes det ren bedagelighet – for eksempel et behov for å ta skiferie i semesteret. Vi skal gi gratis undervisning, men må vi gi gratis spesialbehandling til de som ikke selv viser ansvar? Det er fint å gi ekstra muligheter til de som gjør en tabbe, men systemet med kontinuasjonseksamen oppfordrer åpenbart også til holdningsløshet i forhold til ressursbruk.

Jeg vil derfor be NTNUs ledelse svare på følgende: