Hjelper politiet med digital etterforskning (28.9.05, 07:51)

Elektroniske bevis er ofte avgjørende i en rettssak. Nå går forskere og politi sammen om metoder for å tidsbestemme digitale spor.

Flere nyere rettssaker – som Finance Credit-saken og Knutby-saken – har aktualisert digital etterforskning. Ved NTNU er det satt i gang forskning som skal utvikle nye metoder for digitalt politiarbeid.

SVEIN YNGVAR WILLASSEN: Doktorerer i datakrim.

Skal avsløre manipulering
- Målet er å etablere metoder for å avsløre manipulering av digitale tidsstempler, sier Svein Yngvar Willassen. Han er tidligere spesialetterforsker ved Datakrimteamet hos Økokrim og sivilingeniør fra NTNU. Nå er etterforskeren blitt forsker og doktorgradskandidat ved Institutt for telematikk.

Prosjektet "Timestamps in Digital Forensics" (Tidsstempler i digital etterforskning) er det første i sitt slag i Norge. Sammen med professor Stig F. Mjølnes skal Willassen bidra med å utvikle nye metoder som skal hjelpe politiet.

Tidsstempel er valgt som oversettelse av det engelske "timestamp", men øyeblikksbilde er kanskje vel så dekkende for dette som beskriver et "snapshot" av et dataforløp.

Må datere digitale spor
Digitale spor legges igjen overalt. Men skal de holde som bevis i retten, må de kunne dateres - ut over en rimelig tvil.

Et papirdokument har gjerne et stempel med dato eller en datert underskrift. Dette er godt nok for en domstol. Da er det verre med digitale beviser. Det er i utgangspunktet enkelt å forfalske digitale tidsstempler: En kan stille om klokka på datamaskinen og word-dokumentet har plutselig fått en falsk dato for opprettelse. En mer avansert metode er å gå inn i de filene som inneholder tidsstempler, og endre disse ved hjelp av spesiell programvare.

- Det blir ofte hevdet av tiltalte at noen eller noe har manipulert med datamaskinen deres. I barnepornosaker hevdes det at andre personer, eller spionprogrammer, har samlet inn bildene på den mistenktes maskin. Politiet trenger metoder for å kunne etterprøve påstander om manipulering, på samme måte som man sjekker et alibi, sier Willassen.

Har ikke gode nok metoder
En av de to hovedmennene i Finance Credit-saken, Trond Kristoffersen, ble løslatt etter en periode i varetekt, mens saken fortsatt var under etterforskning.

Men politiet hadde mistanke om at Kristoffersen satt i England og overførte verdier fra det fallerte selskapet. De gikk derfor til pågripelse av Kristoffersen og beslagla en datamaskin. Politiet fant dokumenter på harddisken som de mente var tilbakedatert av Kristoffersen. Dette kunne blitt viktige beviser under den senere rettssaken.

- Men så vidt jeg vet klarte ikke politiet å konkludere om tilbakedatering, ettersom de ikke hadde gode nok metoder, sier Willassen.

Jobbet med Knutby-saken
Forskeren har også jobbet også med Knutby-saken i Sverige. Den nå drapsdømte pastoren Helge Fossmo ble felt blant annet på tilsynelatende slettede tekstmeldinger på barnepikens mobiltelefon. Doktorgradskandidaten arbeidet på denne tiden for firmaet IBAS AS, som klarte å gjenfinne meldingene på SIM-kort og teleoperatørens nettlogg.

Willassens arbeid i Knutby-saken avslørte i tillegg manglende samarbeid mellom politet og forskningsmiljøet: Det svenske politiet ante nemlig ingenting om metoden.

Av Tor H. Monsen og Tore Hugubakken