Vanskeligere å stryke til eksamen? (29.9.05, 08:12)

Jo flere studenter som står på eksamen, jo mer penger ramler ned i NTNUs pengeskrin. Men vil dette føre til at det blir lettere å bestå?

Professor Peder Haug ved Høgskulen i Volda kastet en brannfakkel inn i debatten om Kvalitetsreformen da han uttalte at han kjente til fagfolk som ga E i stedet for F fordi studiestedet ville tape penger om kandidaten strøk. Som en følge av Kvalitetsreformen får universiteter og høyskoler bevilgninger etter hvor mange studiepoeng studentene klarer å produsere. Om en student ikke står på sine eksamener kan lærestedet tape titusener av kroner.

SKEPTISK: Julie Feilberg tror at Kavlitetsreformen på sikt kan føre til at noen læresteder havner i B-kategorien. Arkivfoto.

Lettere å stå?
Siden Kvalitetsreformen ble innført har strykprosenten sunket i hele landet. Julie Feilberg, tidligere prorektor ved NTNU, håper ikke studenter får en stå-karakter de ikke fortjener.

- Jeg tror lærere og professorer har karaktergivingen i ryggmargen - de gir ikke en karakter de vet studenten ikke skulle hatt, sier Feilberg.

- Det handler også om at studenten fortjener en korrekt bedømming, tilføyer hun

Eliteuniversitet
Men Feilberg erkjenner at denne bevilgningsmodellen på sikt kan føre til at en C ikke nødvendigvis er en C på alle universiteter og høyskoler.

- I ytterste konsekvens vil dette føre til at skoler som ikke har ”råd” til å stryke studenter, vil få lavere status enn andre. En A fra en anerkjent skole vil på den måten bli mer verdt enn en A man har fått på en skole med lavere status, tror Feilberg.

NTNU lite sårbar
Av NTNUs statlige bevilgninger på 2,5 milliarder, er 500 millioner resultat av de studiepoengene som blir produsert. Neste år er det beregnet en økning i produksjonen av studiepoeng, og det vil gi 3 millioner kroner mer til NTNU. En differanse på 3 millioner kroner i den ene eller andre retningen får ikke et budsjett på 2,5 milliarder til å sprekke, men for mindre studiesteder kan det være annerledes.

- At et studiested taper penger på at studentene stryker, kan få større konsekvenser for et lite studiested enn for de større. De har mindre budsjett og er mer avhengige av de pengene de får bevilget, sier Feilberg.

NTNU er et av universitetene som får mest eksterne bevilgninger.

Bukken og havresekken
Kvalitetsreformen åpner for at det ikke alltid er nødvendig å benytte seg av ekstern hjelp til karaktersettingen, slik det var før. På denne måten blir bukken satt til å passe på havresekken. Et forslag på å løse dette er ved å innføre nasjonale prøver i enkelte fag slik at lærere kan avstemme sin karaktergivning mot resten av landet. En annerledes bruk av eksterne sensorer kan også være en løsning.

- Å bruke eksterne sensorer på enkelte av besvarelsene, men ikke alle, vil også kunne gi en pekepinn på hvordan karakterskalaen bør være, og på den måten sikre en korrekt karakter, foreslår Feilberg.

Karaktersetningen ved norske universitet og høyskoler vil nå bli vurdert av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).

Av Kristian Ski