EN ANNERLEDES HØSTJAKT:
Geocaching - ny sport for duppedingsdiggere (27.9.05, 07:42)

Et sted i Høyskoleparken er det gjemt en skatt. For å finne den trenger du GPS og tilgang til Internett. Gullgraverne Ole Martin og Anders er med på leken.

Geocaching er en sport hvor en bruker en håndholdt GPS-enhet (GPS: Global Positioning System) for å finne skatter gjemt ute i naturen. I Norge ligger det gjemt omtrent 1800 skatter, eller cacher som det kalles på stammespråket. Flere av dem er plantet i Trondheim og omegn.

DATAKAMERATER PÅ SKATTEJAKT: Koordinatene til Høyskoleparkens cache er lagt inn på GPS`en. Ole Martin Hansen (t.v) og Anders Chrisensen følger pilen og finner til slutt cachen.

Skattejakt
Sporten går ut på å finne de utplasserte skattene. Det begynner med at noen planter en cache, og legger koordinatene for denne ut på Geocachings egne nettsider geocaching.com eller starte.no, som er de norske sidene.

- Vi går inn på nettet og henter koordinatene for den cachen vi vil finne, og legger dem inn på GPS'en. Så er jakten i gang, forteller Anders Christensen ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap.

Fører loggbok
Ordet cache er fransk og kan oversettes til "boks med innhold" eller "turboks". Cachene er gjemt ute i naturen, og inne i boksen ligger det små gjenstander, samt en loggbok.

- I tillegg til loggboken har alle cacher har sin egen nettlogg. Når du finner en cache må du skrive navnet ditt både i loggboken og på nettloggen, forteller Ole Martin Hansen fra Institutt for energi- og prosessteknikk. Han er også er en aktiv geocacher. Som det vil være kjent for Universitetsavisas lesere, er de to datakameratene Anders og Ole Martin ivrige gullgravere, og den nye sporten Geocaching passer godt for disse karenes jaktinstinkt.

Usikkerhetsradius
Noen av cachene er lette å finne, andre krever mer arbeid. Både eieren av cachen og den som leter har et usikkerhetsmoment i sin GPS. Dette fører til en "usikkerhetsradius" på 15 meter.

- Det er ikke lov å grave den ned, men det er lov å være oppfinnsom. Av og til er skattene lette å finne, andre ganger må du gi opp. Men det er bare en del av spenninga, sier Hansen.

Miljøvennlig sport
Noen cacher ligger midt i byer, andre på mindre tilgjengelige fjelltopper. Dette gir utfordringer av forskjellig vanskelighetsgrad, og derfor passer sporten for alle.

- Dette passer både for oss som er glade i tekniske duppedingser og natur, og for garva fjellfolk. På det norske nettstedet starte.no ligger det blant annet oversikt over cacher på familievennlige steder, og steder som egner seg for turer med hund, forteller Christensen.

Sport med grønn profil
Geocachings stammer fra Oregon, USA. Det hele startet med en mann som fikk den glupe ideen at han skulle gjemme en skatt og legge ut koordinatene for denne på Internett. Så begynte ballen å rulle. I følge det internasjonale nettstedet geocaching.com finnes det i dag over 200.000 aktive geocachere i 218 land.

Geocachere i hele verden må følge et sett regler. De må blant annet fjerne søppel og avfall som ligger ved cachene.

- Dette er fordi vi ikke vil forsøple naturen, men heller være med å gjøre den renere, forteller Christensen, som alltid har med en søppelpose på sine turer.

Reisecacher
En variant av Geocaching er Travel Bugs. Dette er en "haikende" cache, hvor den som har plantet cachen gir den et oppdrag, som kan være alt fra å reise verden rundt, til å nå et bestemt sted. Slike Travel Bugs er utstyrt med en "dogtag". Disse har også sin egen nettside, slik at du kan følge den på reisen. Anders Christensen flyttet en gang en travelcache fra Vassfjellet til Veslehorn i Oppdal.

- Denne startet i Danmark, og oppgaven var å flytte den høyere og høyere, forteller Christensen.

Tekst og foto: Beate Horg