FORSKNINGSDAGENE
CSI Trøndelag (24.9.05, 13:33)

Hercule Poirot brukte sine små grå for å avsløre skruppelløse seriemordere fra den britiske overklassen. For dagens mesterdetektiver gjør en hvilken som helst celle jobben.

Forfengelige belgiere med småsko og snurrebart er et sjeldent syn i kriminalpolitiet nå til dags. Den lett alkoholiserte privatetterforskeren i krøllete trenchcoat – med en sørgelig sneip i den ene munnviken, og kreativ bannskap i den andre – er også på vei ut. Vi har møtt fremtidens Frøken Detektiv.

JAKTEN ER I GANG: Sporhundene i hvitt har støvsugd åstedet for biologisk materiale.

Unge kriminaletterforskere
Det er en mørk og stormfull fredagskveld. Alarmen går i Realfagbygget på Gløshaugen. Skolelaboratoriet i fjerde etasje har hatt en ubuden gjest, på jakt etter svært verdifullt biologisk materiale. Det lukter bestillingstyveri lang vei. Men jobben er ikke ”ren”. Tyven har glemt hjemmeleksa, og etterlatt seg spor. 21 unge kvinner og menn rykker resolutt inn med labfrakker og hårnett kort tid etter ugjerningen. De står foran en krevende ilddåp som kriminaletterforskere.

Forskningsnatt
Auditorium R1 en time tidligere. Det er Forskningsdagene og Researchers Night i Realfagbygget på Gløshaugen. Over 600 elever fra videregående skole har tatt turen til NTNU denne kvelden for å oppleve en forskernatt litt utenom det vanlige.

Eksperter fra Rettsmedisinsk institutt, UiO og fra Politiet i Trondheim briefer en fullsatt sal om runde kvinner og firkantede menn. Snakker de i koder? På sett og vis gjør de det. Det dreier seg om å avkode cellenes hemmeligheter, og sakens kjerne er arvestoffet, DNA.

SPORENE PEKER I EN RETNING: DNA-analysen er snart klar, og det brenner et blått lys for tyven.

DNA er viktigste redskap
Er du blant dem som bare må ha med deg TV-serier som Kalde spor, Forensic Detectives og CSI Miami, vet du sannsynligvis at DNA-testing er blitt ett av etterforskernes aller viktigste redskap i jakten på forbrytere av ymse slag. Det er fordi en DNA-profil er et helt unikt biologisk avtrykk av en person og dermed et potensielt svært viktig bevis. Sjansen for å finne to personer med samme DNA-profil er mindre enn 1 til 1 milliard. Unntatt denne regelen er eneggede tvillinger, som har helt identisk DNA.

Sikring av spor
Blant de 300 elevene i salen blir 21 junioreksperter håndplukket ut til etterforskningen i skolelaboratoriet når det slås alarm. Det viser seg raskt at hver og en av dem er oppgaven voksen. For er det ikke en bloddråpe der borte på safen? Hvem sin hanske ligger på bordet ved siden av? Sannelig ligger det en svart skyggelue henslengt på gulvet også. Denne uforsiktigheten kan koste tyven dyrt.

Felt av tabber
Ved hjelp av Q-tips, pipetter og gel, avsløres etter hvert blodets skjulte mønster mot en asurblå bakgrunn. Stemningen er elektroforesisk: Det synes mer og mer klart at dette er en innsidejobb – en usedvanlig klønete utført innsidejobb. 19 rundinger og to firkanter har analysert seg frem til samme resultat. Nettet snører seg sammen om Mr. X…

CASE CLOSED: Tre snushaner in spe: Yerlikaya Ekrem (t.v.), Mona Myren og Ann Sofie Oshaug slapper av etter et vellykket oppdrag.

Frøken Detektiv
Tre av fredagskveldens detektivdebutanter slår gjerne av en prat med pressen etter at saken er oppklart. Det viser seg at de ikke er helt ferske i faget, heller. Mona Myren (17) og Yerlikaya Ekrem (28) går VK1 laboratoriefag på Melhus Videregående Skole, mens Ann Sofie Oshaug (17) tar kjemiske prosessfag på Orkdal Videregående Skole. På spørsmål om dette er en mulig karrierevei i fremtiden, er de tre unge laborantene enstemmige:

- Vi følger med på CSI Miami, og det er utrolig spennende å se hva de gjør der. DNA-analysen som vi utførte i dag var mer avansert enn det vi har gjort på labben tidligere, og det ga absolutt mersmak. Det er jo så mange muligheter på dette området, sier Mona. Crime Scene Investigator. From Trøndelag.

Tekst og foto: Kenneth Stoltz