MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

NTNU-forskning havner i din suppepose (30.9.05, 08:05)

Midt ute på en ungarsk åker tørkes erter og mais etter oppskrift fra Trondheim. Gründerne tror på kommersiell suksess.

Etter flere års forskning og en rekke patenter på atmosfærisk frysetørking, kunne bedriften Dtech AS endelig åpne fabrikk i Ungarn.

– Dette er vellykket industrialisering av forskning. Vi er kommet så langt at forholdene ligger til rette for en kommersiell suksess, sier professor i kuldeteknikk og en av gründerne, Ingvald Strømmen.

TØRT OG FINT: Fin kvalitet på den ungarske maisen, mener professor, gründer og påtroppende dekan ved IVT-fakultetet ved NTNU, Ingvald Strømmen.
Foto: NTNU Info/Gorm Kallestad
Frysetørker 700 tonn
Det har tatt Dtech fire år å realisere anlegget i Ungarn, som er dimensjonert for å kunne konservere flere typer produkter. I første omgang dreier det seg om atmosfærisk frysetørking av erter og mais. Produksjonsomfanget ligger på omtrent 700 frysetørkede tonn i året, noe som utgjør det tidobbelte i fersk tilstand. Den spesielle metoden gir matvarene nye kvaliteter til en noe lavere pris.

Legger verden for sine føtter?
– Vi unngår blant annet krymping, noe som medfører at produktene blir veldig instant. De trekker raskt til seg væske, sier Strømmen, som regner med at produktene snart vil dukke opp i suppeposer og middagsretter verden rundt.

Potensielle kunder har allerede vist interesse for metoden, og Dtech er i forhandlinger med store internasjonale matvarekjeder i både USA og Europa om de første leveransene.

Upløyd mark
En nyetablering i Ungarn er ikke dagligdags for trønderske forskningsmiljøer. Dtech tok likevel utfordringen på strak arm.
– Det er lagt ned mye innsats i forarbeidet, og mye arbeid med å etablere gode samarbeidsrelasjoner med industrielle aktører, forvaltning og myndigheter i Ungarn, sier Strømmen.

Dtech blir også en verdiskaper i det østeuropeiske landet – tolv ungarere er sysselsatt i driften, som følges tett opp fra Norge. På sikt skal fabrikken Agro Aroma/Aroma Dry i sin helhet drives av lokalbefolkningen.

Billig og bra
Teknologien er basert på varmepumpe fluidbed tørketeknologi utviklet av SINTEF Energiforskning og NTNU. Teknologien baseres på en atmosfærisk frysetørking – noe som betyr at prosessen foregår ved normalt lufttrykk.

Tradisjonelt brukes vakuumfrysetørking til tørkeprosessen. Fordelene ved å unngå vakuum er blant annet at produksjonsmaskinene både blir rimeligere å fremstille, og rimeligere i drift.

Dtech-anlegget anvender en kombinasjon av varmepumpe og en atmosfærisk frysetørking: Ertene og maisen sendes inn i roterende kamre, hvor de først blir avkjølt, og ender opp i 20 plussgrader. Varmepumpens bidrag er at den reduserer luftfuktigheten og trekker ut vanndampen, men tar vare på varmen.

– Dette er en billigere, enklere og mer energisparende produksjonsmåte, sier Strømmen.

Av: Beate Horg og Tore Hugubakken