Møt vår nye rektor, Torbjørn Digernes (3.10.05, 12:23)

NTNUs nye rektor har en fortid som datanerd, romforsker og kunstløpentusiast. Men mer om det siden, først må vi snakke litt om NTNU.

...den blideste av de kappekledte.

- Jeg irriterer meg egentlig grenseløst over at noen framstiller det som at vi ved NTNU ikke er gode nok, sier Torbjørn Digernes.

Første august tok han over rektorstolen og NTNUs største kontor. Intervjuet er tre minutter gammelt og det obligatoriske spørsmålet om hva som er NTNUs største utfordringer er allerede på banen.

- Opprettholde kvalitet og relevans på utdanning og forskning, svarer han først.

- Men dersom man ser på utfordring som det man må bli bedre på?

- Ja, da må jeg understreke at det ikke er riktig at det ikke står bra til på NTNU, vi har veldig mange gode faggrupper, men selvfølgelig er det steder hvor det er rom for forbedring. Da må jeg bare hente jukselappen, for å få det helt riktig, sier han, ler godt og henter fram et 100-siders dokument.

...med 4.000 medarbeidere og 20.000 studenter er det både tillatt og nødvendig med fyldig "jukselapp".

Viktig med styrket faglig ledelse
Der står det blant annet at universitetet bør utnytte bredden i institusjonen bedre og sette sammen forskningslag som gjør NTNU attraktiv som samarbeidspartner. At NTNU må posisjonere seg internasjonalt og bli dyktigere på å få flere studenter fra utlandet.

- Dessuten vil jeg framheve behovet for en styrket faglig ledelse, og at vi må utvikle lederne våre selv.

Den tidligere dekanen ved IVT-fakultetet bretter forsiktig sammen ”jukselappen” og fortsetter:

- Kunnskap vokser eksponentielt, NTNU vokser langsommere, men vi må bli dyktige på å velge hva vi skal bruke ressurser på og hva vi skal fase ut. Dette er valg som må samordnes og tas ut i fra en helhetstanke. For å klare dette trenger vi god ledelse på alle nivåer av organisasjonen, utdyper han.

Aldri en kjedelig dag
Torbjørn Digernes er den første rektoren som ikke er valgt av universitetsbefolkningen. Selv tenker han ikke så mye over det, og har ingen problemer med mandatet.

...kunne ikke motstå utfordringen.

- Jeg mener det var en god prosess med mange gode søkere. Hvor stor effekt dette får kommer veldig an på hvordan vi utvikler lederstilen. Vi trenger en ledergruppe i dekanmøtet som har fokus på de viktige strategiske beslutningene, sier han.

Avgjørelsen om å søke rektorstillingen var ikke enkel å ta, men det var tanken på NTNU som bikket vektskålen i riktig retning.

- Å få jobbe med de spennende mulighetene NTNU har, var en utfordring jeg ikke kunne motstå, forklarer han.

- Du angrer ikke?

- Nei, aldri. Det er lystbetont å gå på jobb hver eneste dag.

En brobygger?
Ifølge styreleder Marit Arnstad vil Digernes være en god brobygger mellom fagmiljøene. Hvordan ser han selv på den gode, gamle striden mellom Gløshaugen og Dragvoll?

- Jeg må nok innrømme at i starten var jeg skeptisk til sammenslåingen av høyskolene, men nå har jeg tillatt meg i lystig lag å holde litt ap med begge de to kulturene – i sagastil ”gjerarane på Gløsarhaugen” og ”tydarane på Dragarvollen”. Dette er en av de tingene som gjør NTNU spennende. Et av de gode eksemplene er etableringen av globalisering som det sjette satsingsområdet til NTNU. Det er et ektefødt barn av NTNU og hadde ikke kommet uten sammenslåingen, slår han fast.

...en god lytter.

Overgangen til samlokaliseringsdebatten kommer naturlig. Denne gangen har han svaret klart, uten jukselapp.

- Dersom vi skulle bygge et universitet i dag, ville vi lagt hele universitetet på samme sted. Jeg tror vi står sterkere med ett campus, men flyttespørsmålet blir et spørsmål om hvordan vi skal anvende våre ressurser riktig, og om plusser og minuser. Regnestykket er ikke ferdig, og uansett blir det vanskelig å finne et svar man kan sette to streker under. Det vil uansett være en subjektiv vurdering, og jeg har respekt for andres vurderinger av disse spørsmålene.

Trondheims største datanerd
Nok om NTNU og over til Torbjørn Digernes. Gutten som ble født og oppvokst på Ørsta på Sunnmøre og studenten som gikk ut av NTH i 1972 med høyskolens første formelle datautdanning som sivilingeniør i teknisk fysikk. Han blir karakterisert som Trondheims største datanerd og imponerte ledergruppen på IVT-fakultetet med et egenutviklet dataprogram for inntektsmodellen. I august hilste han de nye studentene velkommen med å si at det går an å ha det morsomt sosialt og samtidig være en konsentrert student. Er dette basert på egne erfaringer?

- Det begynner å bli en stund siden jeg var student, nå må jeg grave dypt, ler han og tenker seg om.

- Jeg var ikke aktiv som gjengmedlem på Samfundet, men jeg hadde et normalt sosialt liv og var ikke på skolen tolv til femten timer daglig, sier han.

At han er datanerd, vil han imidlertid ikke vedkjenne seg. - I alle fall ikke i dag, men jeg endte omsider opp med en doktorgrad i databehandling. Det er helt latterlig å tenke på utstyret vi hadde, humrer datanerden.

...NTNU er et breddeuniversitet.

Humor som redskap
NTNUs rektor blir beskrevet som en arbeidsom, flink, rolig, ekstremt grundig og humørfylt type. Rett og slett en trivelig og traust sunnmøring. Selv er han litt mer beskjeden.

- Jeg er vel en rimelig samarbeidsvillig person, og ofte er det mye latter rundt meg. Humor er viktig og egner seg godt som stemningsskaper, forklarer han.

Digernes kjenner balansegangen mellom latter og seriøsitet. Det verste han vet er "passe-på-folk".

- Folk som er mer opptatt av at ting blir gjort riktig enn å gjøre de riktige tingene, irriterer meg.

- Treffer du mange sånne i løpet av en arbeidsdag?

- Nei, heldigvis ikke. Altså, ikke misforstå, vi har bruk for mennesker som kan lover og regler, men vi må ikke la regelverk stå i veien for å finne de gode løsningene. Det er en ledelsesoppgave å ta initiativ til å gjøre noe med regelverket dersom det ikke muliggjør de gode løsningene, utdyper han.

...jentekoret Candiss ønsker den nye rektoren velkommen. Foto: Tore Hugubakken.

Søndager i ishallen
Innimellom doktorgrad, fiskeriforskning og professorat ble det kone, tre barn og mange helger i skøytehallen. Alle tre barna har vært aktive kunstløpere, en av sønnene kom helt opp på internasjonalt nivå og var med i både EM og VM. Far og mor støttet opp, og de har ikke gitt seg etter at barna ble voksne. Stolt forteller han at kona var og fremdeles er den første kvinnelige lederen av Trondhjems Skøiteklub i dens 130-årige historie; selv er han leder for kunstløpavdelingen.

- En god søndag tilbringer vi i ishallen. Jeg er også litt sånn hobbysnekker, vi har vel ommøblert hagen opptil flere ganger, forteller han.

Romforsker Digernes
Kunstløpentusiasten har en fortid som rakettforsker. Eller riktigere sagt, senior logistikkingeniør ved European Space Agency (ESA) i Nederland.

- Hvordan var livet som romforsker?

- Romforsker er en mild overdrivelse, men jeg jobbet med bemannet romfart. Det var en spennende tid og et inspirerende multinasjonalt arbeidsmiljø. I utgangspunktet var det et samarbeid mellom USA, Japan, Canada og Europa, men underveis sluttet den kalde krigen og da ble også Russland med.

- Hva fant dere ut?

- Nei, si det. Romstasjonsprogrammet var forankret i et storpolitisk spill, ikke først og fremst i faglige mål. Men ved siden av å utvikle teknologi som vil gjøre det mulig å utforske rommet med bemannede romferder, var hovedformålet med romstasjonen å kunne utføre vitenskapelige eksperimenter i mikrogravitasjon. Det er faktisk flere fagfolk ved NTNU som er med på å utnytte disse mulighetene nå.

...går ikke hjem klokka fire.

En ekte sunnmøring?
Det blir lange dager på kontoret nå for tiden. En og en halv måned etter oppstarten er det fremdeles mange nye mennesker å forholde seg til, og en stor organisasjon å sette seg inn i. Torbjørn Digernes har sett på klokka noen ganger nå. Den har bikket to, nye arbeidsoppgaver venter, for dagen er ennå ung.

- Jeg er ikke sånn at jeg ser på klokken halv fire og sier, ja nå er dagen over. Jeg går som regel hjem i sekstiden, men vi har ADSL og PC hjemme også vet du, smiler han.

- Er du en arbeidsnarkoman?

- Nei, det vil jeg ikke si, men jeg er ikke arbeidssky.

- Er du gjerrig som sunnmøringer flest?

Han humrer.

- Nei, folk fra Sunnmøre er ikke gjerrige, de har bare næringsvett.

Av Gøril Forbord. Foto: Mentz Indergaard.