NTNU - a woman´s world! (3.10.05, 14:52)

Carina gleder seg til hver forelesning. Kanskje skyldes det freshe kvinner som foreleser om Hotel Cæsar?

Carina Alice Bredesen er student i medievitenskap ved NTNU og skriver for Universitetsavisa om det å være ny student ved NTNU og i Trondheim.

Før jeg begynte ved NTNU, fryktet jeg en ting: Trauste professorer som var snytt ut av værmeldingen på NRK med mooonoootooone forelesninger en sovnet av. Sånn er det heldigvis ikke blitt.

Kanskje er det et slags generasjonsskifte og ekstreme make over som har feid over Dragvoll? For jeg har kun møtt på én eneste mannlig foreleser! Kanskje alle de triste og tørre cordfløyelsjakkene med propellsløyfe og cola-bunner nederst på nesetippen har gjemt seg i et tårnrom på Gløshaugen?! Gruppetimene er dominert av kvinnelig undervisning, og en kan spørre seg om damene endelig er klar til å overta i denne mannsdominerte verden?

Her møter jeg blide damer. Freshe damer. Damer som faktisk ser ut som de lever i det samme århundret som oss som hører på. Og i tillegg til å kunne faget, klarer de å forelese på en engasjerende og uhøytidelig måte. Noe som gjør det mulig å holde ut en hel forelesning uten å dette fullstendig av lasset. (á la: jeg hører noen snakke, men jeg skjønner ikke hva som blir sagt...).

Mannfolk, slik jeg kjenner dem, skal liksom vise seg ved å bruke vanskelige og kompliserte ord og begrep. De skal virkelig bevise at dette kan de, og bruker språket til å vise akademiske muskler. Kvinnene har vel fattet at respekten ikke forsvinner om de holder litt igjen på den faglige sjargongen. Det de oppnår er at studentene faktisk forstår det som blir sagt. Vi slipper å føle oss dumme som brød og kikke rundt oss og tenke: er det bare meg eller? Jeg skjønner ikke dette jeg, men det virker jo som alle andre gjør det siden de skriver og nikker. Jeg får vel bare late som jeg også gjør det...

En kvinnes hånd har gjort universitetet tryggere. Der menn ser ned på deg, ser kvinner rett på deg. De gir deg lov til å ikke være ferdig utlært (eller i hvert fall føle at du må late som du er det) når du akkurat har begynt på bachlorgraden. For all del, går vi ikke her for å lære noe vi ikke kunne fra før? Kvinner har konkurranseinstinkt, og de liker å være best, akkurat som menn. Likevel klarer de å mikse det hele med litt omsorg og forståelse.

Kanskje er det faget i seg selv som gjør det spennende? Jeg velger å tro at kvinnene er avgjørende. For pensum og temaer de velger handler om det som skjer her og nå. Takk Gud for det! Valgkampskampanjen anno 2005 for eksempel. Jeg holdt på å dette av stolen når vi fikk vite at det var den vi skulle analysere i emnet Bildekultur. Det er jo oppdatert jo! Hva skjer?!? En pensumbok i Bildekommunikasjon handler utelukkende om Hotel Cæsar! Ja, takk.

Er det bare damer som tør å gå bort fra de gamle og gjennomtygde temaene? Ikke bare er foreleseren i seg selv et friskt pust som i Fishermen's Friend-reklamen. Hele seansen er dynamisk! Vi ser på snutter av Citizen Kane og Moulin Rouge. Bilder av Michael Jackson som liten gutt demonstrerer ultra-nære bildeutsnitt, mens moonwalken viser et total-utsnitt. Fakta i farger. Fakta i animasjoner.

Kvinner gjør det mindre skummelt. De gjør det hele mer hjemmekoselig og inkluderende.

Selv om menn tidligere har gjort en god jobb med å bygge solide lesesaler, har kvinnene kommet med puter og pledd slik at det endelig er behagelig å sitte i dem!