Bok om brysom fyr (5.10.05, 17:58)

Anne Beate Maurseth byttet ut NTNU med forlagsbransjen i vår. Nå debuterer hun med fagbok om et leksikon-ikon fra 1700-tallet.

AKADEMIKER I SOLGANGSBRIS: Foruten dagens boklansering, utgis Anne Beate Maurseths doktoravhandling over nyttår på det velrenommerte forlaget Studies on Voltaire and the Eighteenth Century i Oxford. Foto: Dordi Elisabeth Strøm

Den franske forfatteren, vitenskapsteoretikeren og kritikeren Denis Diderot satte seg fore å beskrive hele verden i ett eneste oppslagsverk, den berømte Encyklopedien. Nå får han sin egen bok på norsk. Med tittelen Opplysningens sjonglør. Denis Diderot (1713-1784) gjør Anne Beate Maurseth sin debut i den norske bokhøsten.

- Det er stor stas å gi ut bok, sier Maurseth som er dr.art. i allmenn litteraturvitenskap fra NTNU, der hun disputerte på en avhandling om nettopp Diderot i 2003.

Mange baller i luften
Fagbokforfatteren har åpenbart mye av opplysningsmennesket i seg. Hun har nemlig hatt en skrivefør finger med i de fleste tverrfaglige forskningsprosjekter som har sett dagens lys på Dragvoll i løpet av de siste årene: Frihetens Århundre, Estetiske teknologier og Fabrikken har alle nyttiggjort seg Maurseths evner som skribent og redaktør inntil hun var ferdig som post.doc. i vår.

Da ble hun hanket inn av Cappelen som forlagsredaktør, der hun sjonglerer med egen og andres kunnskap på tvers av genre og fagdisipliner.

FAKTA

Opplysningens sjonglør. Denis Diderot 1713-1784. Av Anne Beate Maurseth Humanist Forlag, 2005 256 sider

Vitenskapelig pionerarbeid
I boka tegner Maurseth portrettet av Diderot som arkitekten bak det ambisiøse prosjektet om å lage verdens første, og største, moderne leksikon.
- Utgivelsen av Encyklopedien er en historisk begivenhet på 1700-tallet, forteller Maurseth. Dels utgjør den et viktig kapittel i trykke- og pressefrihetens historie, dels er den et avsnitt i teknikkens historie, og dels fikk den politiske konsekvenser og kan ses som en av flere utløsende faktorer bak revolusjonen i 1789. Samtidig lever leksikonet opp til Opplysningstidens mål om å underholde og opplyse.

Encyclopedien ble utgitt i perioden 1751 til 1772, og inneholder 72 000 artikler, vakkert illustrert med 2 569 forklarende plansjer.

Original genreblander
Ut fra credoet Alt henger sammen lar Diderots troskap til Opplysningstidens idealer seg avlese like klart i hans skjønnlitterære forfatterskap som i de faglitterære tekstene og i virket som redaktør.

- Diderots originalitet ligger i at hans tekster verken lar seg karakterisere som ren filosofi, ren vitenskap eller kun som litteratur. De er alt sammen på en gang, og Diderot sjonglerer mellom dem som om det var det naturligste i verden, påpeker Maurseth.

De tre F-ordene
Som en av de betydeligste opplysningstenkerne representerer Diderot 1700-tallets viktigste karakteristika både innenfor etikken og estetikken, nemlig de tre f-ene Friheten, Fornuften og Fremskrittet.

Disse verdiene ble sjelden oppmuntret i det førrevolusjonære Frankrike. Diderots kunnskapsformidling ble tvert imot en brysom affære for myndighetene som kastet ham i fangehullet som takk for bryderiet.

Av Kenneth Stoltz