Gamle funker funkler under UKA (6.10.05, 15:26)

Gammel kjærlighet ruster aldri: Når det drar seg mot ei ny Uke, trekker gjengangerne i kjeledressen.

Det er 25 minutter til avdukingen av årets UKA-navn. Rundt tusen sjeler har fått nyte Pyrogruppas kunster på nattehimmelen, og den siste ventetiden kortes ned med korsang, hornmusikk og parafinsupende flammespyttere i bar overkropp. Tungtrafikken dundrer ufortrødent forbi, faretruende nært et folkehav som bølger frem og tilbake over E6.

FUNKER FORTSATT: - Jeg gleder meg til å se revyen på fredag – den er det helt store ved UKA, vet du! Ingrid er en av mange veteraner som aldri svikter UKA. F.v. Truls, Marte, Ingrid og Arild.

15 minutter igjen
Fotografen og undertegnede lurer som alle andre på hva som skjuler seg under presenningen høyt oppe på Samfundets buede vegg. Der står navnet som skal definere UKA 05. Fotografens stalltips går i retning av fotball, nærmere bestemt relatert til byens noe skadeskutte stolthet Rosenborg.

Så vidt vi kan erindre pleier UKA-navnet å holde seg til tradisjonen med trestavelsesord med mange mulige vrier og fortolkninger, men min fotballinteresserte følgesvenn gir seg ikke før han er oppe i 7-8-9-stavelsesvarianter.

Ni minutter igjen
Utenfor gatekjøkkenet på motsatt side av Elgesetergata står to fullmodne par og geberder seg med en viss ungdommelig forventning til det som snart skal skje. Mistanken om at det er veteraner som har vært ute en Ukedag før viser seg å holde stikk:

- Dette er 26. gang jeg er på UKA, forteller Marte ivrig.

NEDTELLINGEN: Bare sekunder igjen før UKA 05 er i gang.

- Det er min 23., supplerer ektemann Truls, men er snar til å skyte inn at det er 23. gang han jobber som frivillig funksjonær under UKA.

- Jeg var oppe i Trafo-bygget og staket kloakk i dag, humrer han mens han inspiserer noen foruroligende sørgerender som bekler de velvoksne arbeidsnevene. - Røret var potte tett helt opp til andreetasjen, men nå renner det greit. Og så driver jeg litt med lyden i storteltet i Dødens dal. Akkurat når den siste finjusteringen var inne, kom det, nær sagt selvfølgelig, inn en naboklage, sier Truls.

Intet nytt under høstsolen over Singsaker, altså.

Ett minutt igjen
Lystavla har vist ettallet i en liten evighet. Så begynner plutselig nedtellingen i sekunder. For en stakket stund blir også trailersjåførene myke trafikanter mens vi andre teller oss ned mot null.

Nullpunktet
Endelig utløses spenningen, og Navnet preget i neon avsløres. Til manges overraskelse er årets utgave av UKA døpt Origo. Overraskelsen bunner nok i at det høres kjent ut.

- Har det virkelig ikke vært brukt før? spør vi gjengen som vi betrakter som et høyst kompetent ekspertpanel.

FOLKSOMT utenfor Samfundet under navneavdukingen natt til torsdag. Foto: Fotogjengen ved Studentersamfundet i Trondhjem

- Rart, men det har tydeligvis ikke det, svarer Truls, som likevel kvitterer med en historie fra 1962, da såkalte mammutforelesninger ble holdt i Storsalen. En høyskolelektor ved navn Ågot Rieber skulle illustrere et tredimensjonalt koordinatsystem, men det var smått med pedagogiske hjelpemidler i Storsalen denne dagen. Dermed måtte hun bruke seg selv som eksempel.

- Se for dere at mitt høyre bein er x-aksen, sa hun, og pekte ut til høyre side, og venstre bein er y-aksen. Og så er overkroppen z-aksen. Da kauker en stemme bakerst i salen: - Så hvor blir origo, da? Etter responsen å dømme, var det vel greit at ikke Origo ble Ukenavnet i 1963, konstaterer Truls.

Tekst: Kenneth Stoltz
Foto: Trond Einar Brobakk