Anmeldelse
Revy på det jevne (7.10.05, 18:08)

Årets UKE-revy spøker med både Quisling og Rosenborg. Likevel - kanskje burde den vært mer dristig?

VIDKUN PÅ SCENEn: Årets UKE-revy gjør Vidkun Quisling til en musikalfigur. Foto: Fotogjengen ved Studentersamfundet i Trondhjem

Revyen er kanskje den kunst- eller underholdningsgenren som er lettest å kritisere. I sine ambisjoner om å sy sammen satire, sang, skjemt og alvor, kan produktet ende opp som verken fugl eller fisk. Det er sjelden en forventer det helt store på grunn av genrens litt umulige prosjekt.

Entusiastisk sal
Det er imidlertid lett å la seg begeistre når en sitter i full Storsal i Studentersamfundet sammen entusiastiske premiereklare UKE-medarbeidere. En middels revy kan bli mye bedre med et ivrig publikum, mens en dårlig revy kan glemmes med et "klappnemlig" publikum.

Sikre melodikort
En stor utfordring er å få til rett miks mellom korte og lengre numre. Årets UKErevy viser seg å være best når numrene får litt spillerom og tid på seg, slik at en rekker å bli litt kjent med figurene. Som i nummeret ”Quisseling” som handler om et ukjent revyinnslag som ble laget under krigen. Her settes det av plass til en historie. Dette er en opplagt publikumsfrier med morsomme tolkninger av Vidkun Quisling og Henry Rinnan. Denne scenen avslutter første akt, en energisk potpurri som stjeler fra Chicago (All that Jazz), Les Miserable og Jesus Christ Superstar. Med denne melodirekka skal det mye til for at det skal går gæærn`t.

GRÅTENDE BRANNMENN: Myke brannmenn gråter over at pus har klatret opp i et tre. Foto: Fotogjengen ved Studentersamfundet i Trondhjem

Teksten drukner
Et like stort publikumsfrieri er historien om Huttaguttenes Brandcompagnie. Et macho yrke med menn som er mer interessert i Grand Prix og kakebaking enn brann.
”Vi kjører brannbil - en pyroman er slem. Men er han kjekk så gir vi ham en klem”

Flere av tekstene har en tendens til å forsvinne i lydbildet. Det blir ikke helt det samme å bla i revyprogrammet etterpå for å finne ut hva de synger om i Drikkevisa. Dette kan det kanskje gjøres noe med?

Å sjonglere med ord og ordspill kan være morsomt. I nummeret om døra som skal ha seg en date, klarer en å skvise ganske mye ut av tilsynelatende lite.

Trondhjemsvise med RBK-refs
Folk som har gått på revyen i alle år går heller ikke glipp av Trondhjemsvisa. I år med en fin countryvri og med Rosenborg-refs:

Æ huske RBK for lenge sia, Da trener’n het Nils Arne og dæm vainn No spelle dæm som nånn forskremte pia Og tape sjøl mot Bodø-Glimt og Brann

Kan forbedres?
Flere av monologene står kanskje ikke på helt trygg grunn. Det er ikke for sent å pusse på nummeret om jenta som har en hang til å skaffe seg nettverk og som blant andre treffer Celina Midelfart. Og monologen om han som har et smått traumatisk forhold til kjente figurer fra barne-TV, kan kanskje få mer snert i avslutningen.

Med dristig humor, takk
Årets UKE-revy Origo har mye ved seg. Kanskje trenger den et par gjennomkjøringer før den faller på plass. Kanskje kunne den ha vært litt mer dristig, og forsøkt seg på den litt pinlige humoren som en ser hos norske TV-komikere?

Sosiologen og NRK-komiker Harald Eia har etterlyst mer akademisk humor. Den gjenoppstod ikke under UKA-revyen 2005. Men kanskje tar de utfordringen ved neste korsvei.

Anmeldt av: Tore Hugubakken