STATSBUDSJETTET:
Elendig for NTNU (14.10.05, 14:59)

Regjeringen har tilgodesett NTNU med 44 millioner kroner mer enn i fjor. Om vi tar pris- og lønnstigningen med i regnestykket, er dette i realiteten en nedgang.

I de ekstra 44 millionene ligger blant annet en økning til stipendiatstillinger. Samtidig vises en drastisk nedgang i midlene som tildeles over den forskningsbaserte delen: NTNU får 43 millioner mindre enn i fjor.

SKUFFET: - Vi ser ingen spor av Forskningsmeldingen i dette budsjettet, mener rektor Torbjørn Digernes. Foto: NTNU Info/Mentz Indergaard.

- Dette er det dårligste budsjettet NTNU har hatt på mange år, sier en skuffet NTNU-rektor Torbjørn Digernes, som referer til ambisjonene i Forskningsmeldingen om økt satsing på teknologi og naturvitenskap.

- Ut fra dette hadde vi ventet at det nasjonale universitetet med en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil skulle komme styrket ut av statsbudsjett, ikke tvert om sier Torbjørn Digernes.

Flere stipendiatstillinger
Regjeringen sier at de har satset på utdanning og forskning i sitt forslag til statsbudsjett. De fokuserer spesielt på satsingen i stipendiatstillinger hvor det bevilges midler til 350 nye på landsbasis. I fordelingen mellom institusjonene er institusjoner med tyngde innenfor naturvitenskap og teknologi spesielt tilgodesett. Dermed kommer NTNU godt ut: 50 nye stillinger kommer fra høsten 2006. Dette er musikk i ørene på et universitet som i fjor opplevde et kraftig kutt i antall stipendiatstillinger. – Dette er gledelig fordi det gir oss mulighet til å rekruttere unge forskere på viktige satsingsområder, sier Torbjørn Digernes.

Uheldig modell
Den nye modellen for resultatbasert omfordeling av forskingsmidler som ble innført i år, fører til at NTNU kommer dårlig ut i forskningskomponenten. Det er særlig indikatorene for EU-midler og vitenskaplig publisering som gir dårlig uttelling: i alt en netto nedgang på 43 millioner i forhold til 2005. NTNU har tidligere argumenter for at denne målingsmetoden ikke fanger opp teknologifagenes publiseringskanaler, som ikke teller på samme måte som ”ordinær” publisering. - Vi kommer fortsatt til å arbeide for endring av modellen, slik at NTNU får er riktigere uttelling av den forskningsbaserte bevilgningen. Samtidig ser vi klart at våre forskningsmiljøer har en utfordring i å hente en større andel av de EU-midler som går til norsk forskning, sier rektor Torbjørn Digernes.

Studentene taper – igjen
Kuttet i antall studieplasser videreføres. Dette utgjør 10,6 millioner kroner og tilsvarer opptil 550 studieplasser.

- Norge vil i framtida trenge flere, ikke færre, arbeidstakere med høyere utdanning. Vi håper derfor denne utviklingen reverseres av den nye regjeringen, sier Torbjørn Digernes. Det eneste lyspunktet er at NTNU kan glede seg over 30 nye studieplasser i lærerutdanningen. Disse er fordelt med 20 innenfor praktisk-pedagogisk utdanning og ti innenfor yrkesfagopplæringen.

Det kuttes også i støtten til studentbarnehagene på grunn av maksprisforliket. Norsk Studentunion mener at det likevel er behov for særstøtte til studentbarnehagene.

- Det er et uheldig kutt. Studentbarnehagene er fleksible og møter studentenes behov og er derfor viktige for studentene. Det er derfor viktig at kvaliteten i tilbudet opprettholdes, sier leder av Norsk Studentunion Jørn A. Henriksen.

Ingenting til psykiatrisenter og bibliotek
I Forskningsmeldingen gav regjeringen signaler om styrking av den nasjonale nanoforskningen. Dette er ikke fulgt opp i budsjettet. Det er heller ikke bevilget midler til nytt bibliotekbygg på Dragvoll.

Regjeringen har heller ikke vært villig til å finansiere det nye psykiatrisenteret. Det medisinske fagmiljøet ved NTNU har likevel forventninger til den nye regjeringen.

– Sentrale aktører i den rød-grønne samarbeidsregjeringen har tidligere nærmest garantert for at psykiatrisenteret skal realiseres. Senteret er en viktig del av den nye universitetsklinikken og vi håper selvfølgelig at disse løftene blir innfridd, sier dekanus Stig Slørdahl ved Det medisinske fakultetet.

Av Beate Horg