STATSBUDSJETTET:
Taper på ny modell (14.10.05, 20:12)

I forslaget til statsbudsjett er den nye indikatoren for publikasjoner blitt et tungt kriterium. Den veier så mye at økonomidirektør Frank Arntsen omtaler innføringen som ”worst case scenario”.

I forslag til statsbudsjett er det forskningskomponenten som utgjør det største, negative utslaget for NTNU. I kroner og øre er det snakk om en netto nedgang på 43 millioner kroner.

I fjor fikk NTNU 292 millioner kroner over forskingskomponenten. I år er den nede i 249 millioner. Nedgangen skyldes en ny resultatbasert omfordelingsmodell.

NEDTUR: - Publikasjonsindikatoren slår veldig uheldig ut for NTNU, konstaterer økonomidirektør Frank Arntsen. Foto: NTNU Info/Arne Asphjell.

Ny indikator
Modellen baseres på rapportering av historiske resultatmål (fra 2004), og omfatter antall doktorgradsstipendiater (utgjør 30 prosent), EU-midler (utgjør 20 prosent), midler fra Forskningsrådet (utgjør20 prosent) og publiseringspoeng (utgjør 30 prosent). Sistnevnte indikator er ny av året, og utgjør hele 30 prosent av den samlede forskningskomponenten. Dette er skjebnesvangert for NTNU.

- Vi så for oss en skrittvis innføring av publiseringsindikatoren. Denne umiddelbare tunge vektingen av publiseringspoeng får økonomiske følger for oss, og betyr at vi må se nærmere på prioriteringene for 2006, sier Frank Arntsen.

For å være føre var, lagde økonomiavdelingen flere mulige scenarier knyttet til innføringen av publikasjonsindikatoren. Den endelige modellen, hvor indikatoren utgjør hele 30 prosent av forskningskomponenten, er blåkopi av økonomiavdelingens dystreste bilde.

Publiseringsaktivitet som ikke teller
Teknologifagene har en publiseringstradisjon som i stor grad foregår gjennom konferansebidrag. Denne typen publisering vektes ikke i den nye modellen, og derfor taper NTNU andeler av ”potten”. Utfallet av modellen er nemlig avhengig av hvordan vi gjør det relativ sett i forhold til andre universiteter.

NTNU har signalisert denne svakheten ovenfor departementet, og har påpekt at det bør legge begrenset vekt på rapporteringssystemet inntil det inkluderer alle nødvendige kriterier for en riktig finansiering. Innspillet har tydeligvis ikke blitt tatt med i betraktningen.

En annen faktor som får negativ virkning for NTNU i modellen, er at vi har en del fag som både tradisjonelt og naturlig sett har lav publiseringsaktivitet. Dette gjelder blant annet kunst – og musikkfagene. I statsbudsjettet er Arkitektur- og designhøgskolen og Norges musikkhøgskole ”fritatt” fra publiseringsindikatoren. Argumentet er at vitenskaplig publisering er et lite egnet mål på forskningsresultat for disse. Det samme gjelder NTNUs kunst- og musikkfag.

EU-midler ”forsvinner”
Forskningskomponentens indikator for EU-midler, som i år teller seks ganger mer enn i fjor, er også et problem for NTNU.

Universitetet har et utstrakt EU-samarbeid med Sintef, men ikke alle prosjektene gir uttelling i forskningskomponenten. Det er nemlig tilfeldig hvilke prosjekter som blir kreditert hvem, og dermed mister NTNU uttelling. - I samarbeid med Sintef kartlegger vi nå denne aktiviteten, slik at vi får rapportert de reelle tallene til neste år, sier økonimidirektøren.

Av Beate Horg