- NTNU må slutte å putte penger i madrassen (17.10.05, 11:28)

Avtroppende statssekretær Bjørn Haugstad kommer med en klar melding til NTNU før han forlater kontoret: NTNU har ingen grunn til å klage på budsjettet.

ONKEL SKRUE: - NTNU putter penger i madrassen uten at de har noen god plan for hvordan de skal brukes, er kraftsalven fra avtroppende statssekretær Bjørn Haugstad.

- Jeg mener ikke å ta den nye rektoren i kragen, for dette med at NTNU har alt for mye penger på bok er et forhold som ligger langt tilbake, sier Haugstad. – Men dette er et forhold rektor må ta tak i.

Best likviditet av alle
- NTNU skiller seg klart ut som det universitetet som har størst likviditet, påpeker Haugstad, og viser til at NTNU har 1,2 milliarder på bok, en økning på 200 millioner fra 2003. Haugstad er klar over at en stor del av disse midlene er bundet opp, med det er ikke til å unngå at departementet oppfatter det som at NTNU ikke klarer å bruke opp sine statlige bevilgninger, mener han.

- Derfor har NTNU penger til å takle et budsjett med strammere rammer, mener han. – Dere gjør oss litt grinete, og dere påfører oss i Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) et forlegenhetsproblem overfor Finansdepartementet ved at dere ikke bruker opp pengene. Dere stiller dere også til for hogg fra Riksrevisjonen, legger han til.

Omleggingen av forskningskomponenten
NTNU får 40 millioner mindre, UiO 40 millioner mer etter omleggingen, og det er fordi UiO publiserer mer enn NTNU.

- Det er ingen annen måte å foreta omleggingen på, mener Haugstad, og viser til fagevalueringen som påpeker at teknologimiljøene publiserer for lite.

- Meldingen er klar, teknologidisiplinene må publisere mer, sier Haugstad, som mener denne komponenten utgjør en liten del av budsjettet og derfor ikke bør gi grunn til for mye syting.

Lite forskning ut av pengene
NTNU, UiO og UiB har en ganske lik faglig portefølje i samfunnsfagene, men NTNU er klart bak når det gjelder publisering. Ved HF-fakultetet ved UiO er det 1,5 publikasjoner årlig per førstestilling, mens tilsvarende ved NTNU er 1,0. Innenfor SV-fakultetet de to stedene er forskjellen enda større: SV i Oslo har 2,4 publikasjoner per førstestilling per år, SV ved NTNU bare 1,5.

- Det er helt klart at UiO får mye mer forskning ut av sine penger, konstaterer statssekretæren.

Stipendiatuttelling
- Hvis vi ser på helheten, er det helt klart at NTNU kommer godt ut når det gjelder tildeling av stipendiatstillinger, sier Haugstad. NTNU og UiB har her ligget ganske likt. I budsjettet får NTNU 50 nye stipendiatstillinger, Bergen vel 30.

- Dette er nettopp fordi budsjettet skal styrke teknologiprofilen, påpeker Haugstad.

Gavepakke til NTNU
- Ser vi på forskningsbudsjettet som helhet, er det en ren gavepakke til NTNU, mener Haugstad. – Budsjettet er historisk høyt og har en profil som gir potensial for stor volumvekst ved NTNU, fastslår han.

Av Arne Asphjell